| dc.description.abstract | Det norske samfunnet står i stadig økende grad overfor såkalte «samfunnsfloker». Behov for nye, innovative og ressurseffektive løsninger på allmenne samfunns-utfordringer dukker opp. I en lang rekke offentlige føringer løftes fenomenet samskaping frem som mulig vei å gå for å finne løsninger på flokene. Hvorvidt samskaping krever ulik ledelse enn tradisjonell velferdsutforming, og eventuelt hvordan det bør ledes, berøres i svært liten grad.
Gjennom denne oppgaven er det vårt ønske å bidra med mer kunnskap om hvorvidt og hvordan kommunal ledelse legger til rette for samskaping. Studien undersøker hvilke rammer ledere opplever hensiktsmessig og hvordan de selv leder samskaping i praksis.
Med et fenomenologisk utgangspunkt er det i denne studien tatt i bruk et intensivt, kvalitativt forskningsdesign for å belyse problemstillingen. Gjennom semistrukturerte intervjuer identifiseres rike beskrivelser av hvordan seks ledere av ulike samskapings-prosjekter opplever og håndterer ledelse av samskaping i norske kommuner.
Når det gjelder hvilke rammer som er hensiktsmessige for samskaping, har studien to hovedfunn; Tilstrekkelig kompetanse om samskaping og Rom for samskaping. Tilstrekkelig kompetanse innebærer det finnes en felles forståelse i kommunen av hva samskaping er, hva hensikten med det skal være og at ledere har tilgang på nødvendig kompetanse om samskaping. Rom for samskaping innebærer mulighet for samskapingsledere til selv å påvirke handlingsrommet og ha tilstrekkelig avsatte ressurser i form av tid og personell til å arbeide samskapende.
Når det gjelder ledelse av praktiske samskapingsprosesser, har studien to andre funn; Tillit og gode relasjoner og Fasilitering. Tillit og gode relasjoner innebærer å være nysgjerrig på folk, å bygge relasjoner gjennom å avsette tid og skape god atmosfære i samskapingsgruppa samt bevisst bruk av språket. Fasilitering innebærer hensiktsmessige lokaler og metodikk samt hensiktsmessig ledelse av dialogen.
Studien anbefaler tre temaer for videre forskning: Det første er forskning på hvordan perspektiver på kunnskap og kunnskapsdannelse preger valg av arbeidsformer. Et annet tema er hvilke styringsparadigmer som faktisk gjør seg gjeldende i ulike deler av norsk offentlig sektor. Et tredje tema med behov for videre forskning, er hvordan utfallet av samskapingen har sammenheng med hvordan samskapingen ledes. | |
| dc.description.abstract | The Norwegian society is increasingly faced with so-called "wicked problems". The need for new, innovative, and resource-efficient solutions to general societal challenges is emerging. In many public guidelines, the phenomenon of co-creation is highlighted as a possible way to find solutions to the “wicked problems”. Whether co-creation requires different management than traditional welfare design, and possibly how it should be managed, is touched on to a very small extent in these guidelines.
Through this paper, it is our wish to contribute to more knowledge as to whether and how municipal management facilitates co-creation. The study examines which framework managers find appropriate and how they as leaders use co-creation in practice.
With a phenomenological starting point, an intensive, qualitative research design has been used in this study to illustrate the issue. Through semi-structured interviews, this study identifies how six managers of various co-creation projects experience and handle the management of co-creation in Norwegian municipalities.
In terms of which frameworks are appropriate for co-creation, the study has two main findings: Sufficient competence on co-creation and Space for co-creation. Sufficient competence includes a common understanding in the municipality of what co-creation is, its purpose and that managers have access to the necessary competence on co-creation. Space for co-creation involves the opportunity for co-creation managers to influence the room for action and to have sufficient allocated resources in terms of time and personnel to work with co-creating.
Regarding the management of practical co-creation processes, the study has two additional main findings, Trust and good relationships and Facilitation. Trust and good relationships involve being curious about people, building relationships by setting aside time and creating a good atmosphere in the co-creation group as well as the conscious use of language. Facilitation consists of appropriate premises and methodology as well as useful management of the dialogue.
In conclusion, this study recommends three topics for further research. Firstly, there should be conducted more research on how perspectives on knowledge and knowledge formation shape the choice of working methods. Secondly, which management paradigms that applies in different parts of the Norwegian public sector, deserves more research. Thirdly, further research on how the outcome of the co-creation is related to the management of co-creation is desired. | |
