Naturlig rekruttering av ørret i Kovavassdraget, Hjartdal i Telemark: Undersøkelser 2022 fra oppstrøms Øvre Urdetjønn til nedstrøms Bjønntjønn

Abstract

Naturlig rekruttering av ørret er undersøkt i elven Kova, Hjartdal kommune, Telemark. Elven renner, via flere mindre vann, 8 km fra reguleringsmagasinet Vindsjåen (areal 44,69 km2, 971-958 moh., midlere årsavløp 1,28 m3s-1) til reguleringsmagasinet Kovvatnet (3,62 km2, 875-859 moh., midlere årsavløp 1,60 m3s-1). Kova har siden 1958-60 en sterkt regulert vannføring. Vann lagres i 2-års magasinet Vindsjåen over sommer-sesongen, noe som gir en beskjeden restvannføring i Kova om sommeren. Lekkasjevann fra tappetunnelen ved Vindsjådammen gir per i dag en effektiv, men ikke konsesjonspålagt, minste vannføring på minst 50 ls-1 til Kova. Om vinteren tappes vann i det naturlige elveleiet for nedstrøms kraftproduksjon. Dette gir relativt jevn og høy vintervannføring (normalt 2 – 4 m3s-1, oktober-februar). Sommer-høst 2017, 2019 og 2022 ble rekrutterings-forholdene for ørret i Kova og mellomliggende vann undersøkt vha. temperaturloggere (4 lokaliteter, 2017, 2019, 2022), habitatkartlegging (2017), og elektrofiske med bestandsestimering på 10 stasjoner (2017, 2019, 2022 i denne rapporten); syv i selve Kova (innløp og utløp Øvre og Nedre Urdetjønn, en stasjon på ca. 600 m elv fra utløp nedre Urdetjønn til Bjønntjønn, og stasjoner på hhv. innløp og utløp Bjønntjønn). I tillegg ble tilgjengelige mindre bekker elektrofisket, dvs. to små innløpsbekker (sør og vest) til Nedre Urdetjønn, og liten innløpsbekk til Bjønntjønn fra øst. Ørret er eneste påviste fiskeart, samt et sannsynlig eksemplar av bekkeniøye. På alle undersøkte stasjoner ble det påvist naturlig rekruttering av ørret, også i de mindre tilløpsbekkene. Habitatkartleggingen viser en for ørret-unger gunstig veksling mellom småstryk, blankstryk og kulper og med relativt grovt substrat som gir mye skjul. Det er begrenset og spredt areal med gunstig gytegrus, men ikke indikasjoner på at gyteområder er en flaskehals. Gytegrus er i stor grad knyttet til utløp og innløp til vannene. Tettheten av ørret varierte mye mellom stasjoner, mest pga. ulike habitatforhold, fra 22 til 61 ørret per 100 m2 i 2017, 41 til 194 per 100 m2 i 2019, og 42 til 165 ørret per 100 m2 i 2022. Over 90% av fanget ørret var mindre enn 160 mm, dvs. elven og bekkene fungerer som rekrutteringsområder for vannene, og har hovedsakelig 0-2 år gamle ørretunger. De dokumenterte bestandstetthetene sammenholdt med arealberegninger indikerer at den naturlige rekrutteringen fra Kova per i dag er tilstrekkelig, eller mer, for tilliggende vann. Kompensasjonstiltak i form av utsetting av ørret anbefales derfor ikke. Behovet for rekruttering vil imidlertid bli sterkt påvirket av eventuelle endringer i høstingen av ørret. Mer høsting kan føre til for liten rekruttering særlig i Bjønntjønn. Lekkasjevannet fra Vindsjådammen (minst 50 ls-1) gir en effektiv minstevannføring som antas å være svært viktig for overlevelse av ørretunger særlig på øvre deler. De tidligere årlige utsettingene opphørte i 2015. Etter 7 år (2022) kan det fremdeles være en effekt på ørretbestandene av disse utsettingene. Denne vil ha opphørt innen ca. 3 år (eldste ørret 10- 11 år). Det anbefales derfor oppfølgende undersøkelser om ca. 3 år. Temperatur-undersøkelsene viste en svakt forhøyet (≤ 1°C) vintertemperatur. Sommertemperaturene er gjennomgående gunstige for ørret vekst, men viste også mye døgnvariasjon pga. sterk soloppvarming/nattutstråling for en redusert vannføring i et bredt og grunt naturlig elveleie. Dette har sannsynligvis også medført en tidligere oppvarming i Kova om våren, og en noe tidligere høstavkjøling enn før regulering.