Undersøkelser av ungfisk til ørret og laks i Tinnelva ved Tinfos, Telemark, høst 2021 og høst 2022

Abstract

Elvestrekningen i Tinnelva på ca. 1600 m fra Tinfos (naturlig oppvandringshinder) og ned til innløp Heddalsvann har siden 2001 blitt undersøkt nær årlig for å få et kvantitativt mål på rekruttering av ungfisk, særlig ørret. Laks, ørekyte, stingsild, bekkeniøye og en og annen røye og abbor er andre kjente fiskearter på strekningen, men forekommer i betydelig mindre antall.

Undersøkelsene høsten 2021 og 2022 ble som i tidligere år gjennomført ved gjentatt elektrofiske på 7 utvalgte stasjoner, de samme som i årene 2001-2005, 2007-2010, 2012-2014 og 2016-2020. Høsten 2021 var vannføringen under elektrofisket 70 og 49 m3/s og i 2022 49-50 m3/s. Stasjonene representerer ulike habitattyper og dekker hele elvestrekningen. Resultatene for 2021 med beregnet gjennomsnittlige tettheter av ørret på omkring 7 fisk per 100 m2 viste fortsatt lave tettheter, men med en oppgang til omkring 14 ørret per 100 m2 i 2022. Det har vært en betydelig nedgang av tettheter til ørret i Tinnelva siden 2008. Tettheter i periodene 2001-2003 og 2008-2013 var på 22-39 ørret per 100 m², mot høye tettheter på 50-100 ørret i perioden 2004-2007. Laveste tettheter var i perioden 2019-2021 med kun 6-9 ørret per 100 m2. Som i tidligere år var det også i 2021-2022 betydelige forskjeller i tettheter mellom stasjoner. Stasjonene med steinete substrat nær kjente gyteplasser har høyere tettheter, særlig av sommergammel ørret. Tetthetene er lavere i den nederste del av Tinnelva (St. 7) hvor det også er finere substrat med mindre skjul. Tettheten av ørekyte var i 2021 og 2022 i gjennomsnitt hhv. 4 og 16 per 100 m2. Tetthet i 2021 var relativt liten og er nær de relativ lave tetthetene dokumentert i flere foregående år (2001, 2008- 2009, 2013-2016: 0-3 ørekyte per 100 m2). Den høyere tetthet i 2022 er i samme størrelsesorden som de høyere tettheter av ørekyte tidligere dokumentert, 21-39 per 100 m2 i årene 2003-2005 og 2010. Ørekyte viser mye variasjon i tetthet mellom både stasjoner og år. Det synes å være en mer tilfeldig variasjon over tid uten noen klar trend. For laks viste 2021 og 2022 nokså like resultater med gjennomsnittlige tettheter i overkant av 3 laks per 100 m2. Perioden 2001-2022 viser en økning av tettheten av laksunger. All laks som går opp til de viktige gyte- og rekrutteringsområdene i de øvre delene av Skiensvassdraget (Bøelva, Sauarelva, Heddøla, Tinnelva), må passere fisketrappene ved Klosterfoss og Skotfoss. Større oppgang av gytelaks i fisketrappen ved Skotfoss i perioden 2011-2022 (543-1200 fisk) enn i tidligere år, forklarer høyere naturlig rekruttering av laks i Tinnelva.