EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen Mellom frihet og struktur – evaluering av fagfornyelsen i grunnskolen. Arbeidspakke 2, Delrapport 1

Abstract

Denne rapporten viser resultater fra en spørreundersøkelse om fagfornyelsen som er rettet mot lærere og skoleledere i grunnskolen. Formålet med undersøkelsen har for det første vært å belyse om fagfornyelsen har ført til endringer i skolen og hos lærerne, og om dette er i tråd med forventingene i fagfornyelsen. For det andre skal undersøkelsen belyse hvorvidt det er endringer i hvordan skolene og den enkelte lærer arbeider med fagene. For det tredje har vi i rapporten undersøkt hva som har fremmet eller eventuelt hemmet arbeidet med å implementere fagfornyelsen. Innledningsvis i rapporten har vi utarbeidet en enkel modell som viser hvilke temaer som tas opp i undersøkelsen. Modellen legger videre til grunn at implementering av reformen bestemmes både av hvordan den er utformet, dvs. både innholdet i reformen og virkemidler for å implementere den, samt de lokale forutsetningene og den lokale kapasitetsbyggingen. Den første delen av undersøkelsen inneholder spørsmål om de sentrale delene av fagfornyelsen, herunder innholdet i den overordnede delen, fagenes kjerneelementer, tverrfaglige tema, dybdelæring, underveisvurderinger osv. I den andre delen har vi undersøkt hvorvidt fagfornyelsen har bidratt til endringer i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. I den tredje delen har vi undersøkt skolene og lærernes kapasitetsbygging. Med dette menes opplæring ved bruk av eksterne ressurser, bruk av Utdanningsdirektoratets støttemateriell og aktiviteter i profesjonsfellesskapet. Avslutningsvis gjennomgås ulike forhold som har hemmet og fremmet arbeidet med innføringen av fagfornyelsen. Spørreundersøkelsen som rapporten baserer seg på, ble gjennomført høste 2022. Det er noe over 1000 respondenter som har svart på undersøkelsen. Svarprosenten er likevel på bare noe over 20 prosent. Det betyr at vi må ta forbehold om resultatene fra undersøkelsen er representativt for samtlige lærere og skoler i landet. Den første delen av undersøkelsen omhandler lærernes kjennskap til, vurderinger av og bruk av sentrale deler av fagfornyelsen. Konkret innbefatter dette innholdet i den overordnede delen av læreplanverket, kompetansemålene, kjerneelementene, de tverrfaglige temaene og underveisvurderinger. Gjennomgående viser resultatene fra denne delen av undersøkelsen at de flest lærere er godt kjent med innholdet i fagfornyelsen, de støtter i hovedsak opp om innholdet, og langt på vei tilrettelegger de undervisningen i tråd med føringene i fagfornyelsen. Men selv om hovedinntrykket er at mange støtte opp om reformen, er det likevel en del som er kritisk til deler av innholdet eller til muligheten for å realisere reformen i praksis. F.eks. er det en del lærere som svarer at kompetansemålene er for generelle til at de egner seg å bruke i praksis, og at kompetansemålene ikke dekker fagets bredde. Et generelt inntrykk er at svarene langt på vei gjenspeiler ulike forventinger til innholdet i fagfornyelsen. På den ene siden er det de som opplever at innholdet gir stor grad av frihet, og som ser mulighetene i å utnytte denne friheten. På den andre siden er det lærer som i større grad ser flere utfordringer med innholdet i fagfornyelsen, og som etterlyser mer struktur og styring av det faglige innholdet. Vi finner at det er små forskjeller i svarene fra lærere som underviser i ulike fag (engelsk, matematikk, samfunnsfag og musikk). Det betyr at uavhengig av hvilket fag lærerne underviser i (eller svarer for i undersøkelsen), er erfaringene med innføringen av fagfornyelsen forholdsvis lik. Vi finner likevel noen variasjoner, og det faget som skiller seg mest ut, er musikk. Lærere i musikkfaget viser seg å gjennomgående være mer kjent med innholdet i fagfornyelsen, er mer positiv til innholdet og har tatt innholdet i bruk i større grad enn lærere i andre fag. Det er imidlertid relativt få lærere i musikk som har svart på undersøkelsen, og vi må derfor være forsiktig med å trekke for bastanke konklusjoner om disse forskjellene. Den andre delen av undersøkelsen baserer seg på et direkte spørsmål til lærerne om fagfornyelsen har bidratt til praktisk endringer i undervisningen. Resultatene viser at det er omtrent 1/4 av lærerne som mener at fagfornyelsen i stor grad har bidratt til å endre praksisen i klasserommet. Videre er det noe over halvpartene som mener den har bidratt til endringer i noen grad, og omtrent 1/5 at den i liten grad eller ikke har bidratt til endringer. Svarene på de åpne spørsmålene i undersøkelsen viser at det har skjedd endringer i planleggingen av undervisningen, ved at lærerne legger mer vekt på tverrfaglighet og dybdelæring, og at det er gjennomført endringer i det pedagogiske opplegget (refleksjon, muntlig undervisning, vektlegging av underveisvurdering). Samtidig er det flere som i kommentarene legger vekt på ulike faktorer som begrenser mulighetene for å gjøre endringer. Dette innbefatter bl.a. at elever generelt eller enkelte grupper elever har begrensede forutsetninger for å leve opp til intensjonene med spesielt dybdelæring og de tverrfaglige temaene, og at tiden begrenser mulighetene for å gjøre endringer. I tillegg kommenterer enkelte også at fagfornyelsen ikke nødvendigvis representerer en vesentlig endring fra tidligere erfaringer eller praksis. Den tredje delen av undersøkelsen tar for seg kapasitetsbygging i skolene. Dette innbefatter opplæring fra eksterne kompetansemiljø, bruk av Utdanningsdirektoratets støttemateriell og aktiviteter i profesjonsfellesskapet. Resultatene viser at en stor del av de ansatte har hatt opplæring fra egne ansatte på skolen. Samtidig er det forholdsvis vanlig å benytte ansatte fra kommunen eller eksterne ressurser fra høyskoler eller universitet i opplæringen. Omfanget av opplæring fra eksterne varierer imidlertid forholdsvis mye. På den ene siden har vi omtrent ¼ av respondentene som kun har deltatt på én type opplæring, herunder også opplæring av mindre omfang. På den andre siden har vi en tilsvarende andel som har deltatt på flere former på opplæring, og blant disse, opplæring og veiledning over lengre tid. Gjennomgående opplever de ansatte at opplæringen har vært nyttig, men samtidig finner vi at de ansattes vurdering av nytteverdien av opplæringen, avhenger av hvor mye opplæring de har deltatt på. Resultatene viser at de aller fleste respondentene kjenner til Utdanningsdirektoratets støttemateriell, kompetansepakker og planleggingsverktøy. I tillegg svarer omtrent 3 av 4 at de har benyttet dette materialet. De fleste oppgir også at dette materialet har vært meget eller nokså nyttig i arbeidet med fagfornyelsen. Disse resultatene sammen med flere av kommentarene fra de åpne spørsmålene i undersøkelsen, viser at verktøyene fra Utdanningsdirektoratet både er benyttet i stor grad og ser ut til å ha bidratt vesentlig i de lokale læringsprosessene. Det generelle inntrykket er likevel at det er profesjonsfellesskapet ved skolene som har vært spesielt viktig i for å fremme kunnskap og kompetanse i arbeidet med å innføre fagfornyelsen. Mange av de ansatte opplever at profesjonsfellesskapet har spilt en stor rolle i arbeidet med å innføre fagfornyelsen, men aktiviteten og kvaliteten på arbeidet synes også å variere en del mellom skolene. Samtidig fremgår det av undersøkelsen at en stor del av lærerne opplever at de har et personlig ansvar for sin egen faglige utvikling. Dette i kontrast til skoleledelsens svar som kan tolkes dithen at den faglige utviklingen primært er skolens og kollektivets ansvar. I den siste delen av undersøkelsen har vi trukket frem ulike forhold som hemmer og fremmer innføringen av fagfornyelsen. Resultatene viser at de faktorene som i størst grad har hemmet innføringen av fagfornyelsen er mangel på tid, koronapandemien og mangel på læremateriell. Det er 37 prosent av de ansatte på skolene som svarer at mangel på tid har hemmet prosessen i stor grad, og 47 prosent i noen grad. Svarene på spørsmålene om hvilke forhold som har fremmet innføringen av fagfornyelsen, er mindre entydig og mer varierende. Det er likevel tre forhold som skiller seg noe ut. Dette er betydningen av å ha et godt profesjonsfellesskapet, samarbeidskulturen ved skolen og egeninnsats blant lærerne. Samtidig er det også en god del som legger vekt på forhold som god organisering, oppmuntrende ledelse og støtte fra skoleeier. I tillegg trekke flere frem at opplæringsmaterialet fra Utdanningsdirektoratet har hatt stor eller noe betydning.