| dc.description.abstract | Menneskelig feil står for minst 90% av trafikkulykker i verden (Caroselli, 2021), der de ledende årsakene er blant annet: fartsovertredelse, kjøring under påvirkning og distrahert kjøring. Trafikkulykker koster land 3% av deres BNP hvert år (WHO 2022). I tillegg skyldes trafikkstopp og køer menneskelig feil, noe som koster blant annet den amerikanske økonomien $74,1 milliarder (McCarthy, 2020).
Selvkjørende biler er en teknologi som potensielt vil forbedre sikkerhet, effektivitet og livskvalitet i samfunnet. Selvkjørende biler er robotikk som vil være i stand til å automatisk og helt av seg selv kjøre mennesker rundt i trafikken, og eliminere «truslene» som menneskelig feil påviser. Selv om det er svært sjeldent, vil selvkjørende biler en eller annen gang være nødt til å ta avgjørelser vi mennesker tenker på som «etiske dilemmaer», for eksempel vurdere om den skal prioritere sikkerheten til sin passasjer på bekostning av å kjøre på en gruppe fotgjengere. En utilitaristisk bil vil prioritere å redde flest mulig liv for å minimere skade på samfunnet som en helhet.
Forskningen til Bonnefon et al. viser at folk vil at andre skal ha utilitaristiske biler, men de foretrekker selv å potensielt kjøpe selvkjørende bil som prioriterer egen sikkerhet.
Målet med min studie var å forske på om det samme gjelder for nordmenn. Derfor er problemstilling som forskes på:
«Hvordan endrer holdningen seg hos nordmenn for å kjøpe eller være passasjer i en selvkjørende bil med endring i etiske settinger?»
Gjennom kvantitativ forskningsmetode så har jeg samlet inn data gjennom spørreundersøkelse.
Gjennom analyse av datamaterialet i SPSS, har jeg konkludert med at selv om det er små spor at usikkerheter, så vil nordmenn at selvkjørende biler skal ta utilitaristiske valg når de ser på en situasjon som tilskuer, men foretrekker heller at den selvkjørende bilen skal prioritere sikkerheten til seg selv/familie når de er passasjerer. | |
