Vi gjorde det mer før

Abstract

Bakgrunn: Forskning viser at det oppstår atelektaser hos nesten alle pasienter under generell anestesi. Lungerekruttering kan forebygge atelektaser, ved at sammenfalte lungeavsnitt åpnes opp igjen. Det er ulik praksis knyttet til bruk av lungerekruttering, og det blir utført på ulike måter. Det er lite kvalitativ forskning på bruk av lungerekruttering under generell anestesi, og et behov for ytterligere forsking.

Hensikt: Målet med denne studien var å undersøke hvilke faktorer som påvirket anestesisykepleieres bruk av lungerekruttering, i hvilke situasjoner og på hvilken måte, samt hvilke vurderinger som danner grunnlag for bruk av lungerekruttering.

Metode: Det ble anvendt en kvalitativ metode med et induktivt og eksplorerende design. Utvalget var anestesisykepleiere fra to ulike lokalsykehus i Norge. Datainnsamlingen ble gjort ved bruk av semistrukturerte en-til-en-intervjuer og analysert ved bruk av Braun & Clark (2006) sin tematiske analyse.

Resultat: Studien viste at det var manglende opplæring, retningslinjer og fagprosedyrer vedrørende bruk av lungerekruttering. Arbeidskulturen for lungerekruttering var legestyrt. Det er blitt en endring i rollene - og ansvarsfordelingen mellom anestesisykepleier og anestesilege. Tidligere ble lungerekruttering utført av anestesisykepleieren. Mangel på klare retningslinjer og mengdetrening førte til usikkerhet blant anestesisykepleierne, og dermed liten bruk av lungerekruttering. Anestesisykepleierne opplevde automatiske lungerekrutteringsprogrammer som tidkrevende og tekniske. De hadde mange arbeidsoppgaver som måtte utføres før kirurgistart, og samtidskonflikter førte til at lungerekruttering ble nedprioritert.

Konklusjon: Mangel på opplæring, prosedyrer og retningslinjer resulterte i mindre bruk av lungerekruttering. Anestesisykepleiere må innlemmes i prosedyrer, retningslinjer og opplæring i bruk av lungerekruttering i større grad. Lungerekruttering er blitt legestyrt i større grad enn tidligere, og det er skjedd en endring i ansvarsfordelingen mellom anestesilege og anestesisykepleier. Varierende faglige kompetanse hos anestesisykepleiere, samt lungerekrutteringsprogrammenes brukervennlighet og samtidskonflikter, har redusert anestesisykepleiernes bruk av lungerekruttering.

Background: Research shows that atelectasis occurs in almost all patients during general anaesthesia. Lung recruitment can prevent atelectasis, by reopening collapsed lung sections. There are different practices related to the use of lung recruitment, and it is carried out in different ways. There is little qualitative research about the use of lung recruitment during general anaesthesia, and a need for further research.

Aim: The aim of this study was to investigate the factors influencing nurse anaesthetists' use of lung recruitment, in which situations and ways it is used, and which assessments form the basis for using lung recruitment.

Methods: A qualitative method with an inductive and exploratory design was used. The sample was nurse anaesthetists from two different local hospitals in Norway. Data was collected using semi-structured one-to-one interviews and analyzed using Braun & Clark's (2006) thematic analysis.

Results: The study showed that there was a lack of training, standards and professional guidelines regarding the use of lung recruitment. The work culture for lung recruitment was doctor-led. There has been a change in the roles and distribution of responsibilities between nurse anaesthetists and anaesthetists. Previously, lung recruitment was performed by the nurse anaesthetist. A lack of clear guidelines and extensive training led to uncertainty among nurse anaesthetists and thus little use of pulmonary recruitment techniques. The nurse anaesthetists experienced automatic lung recruitment programs as time-consuming and technical. They also had many tasks to complete before the start of surgery, as well as simultaneous challenges that led to pulmonary recruitment being a lower priority.

Conclution: Lack of training, procedures and standards resulted in less use of lung recruitment. Nurse anaesthetists must be included in procedures, standards and training in the use of lung recruitment to a greater extent. Pulmonary recruitment has become doctor-led to a greater extent than before, and there has been a change in the division of responsibilities between anaesthetist and nurse anaesthetist. Varying professional competence in nurse anaesthetists, the user-friendliness of lung recruitment programs and simultaneous challenges have led to nurse anaesthetists using lung recruitment less.