Temperaturmåling under generell anestesi - sammenligning av målemetoder. En litteraturstudie

Abstract

Introduksjon: Utilsiktet hypotermi hos pasienter under generell anestesi kan føre til alvorlige komplikasjoner, både per- og postoperativt. Gullstandarden for eksakt måling av kjernetemperatur, der pulmonalarteriell måling ikke er aktuelt, er en invasiv, nonvaskulær målemetode. Dette kan gjøres gjennom en øsofagusprobe.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å se om temperatur målt perifert via temporalarterien kan estimere kjernetemperatur på en nøyaktig måte.

Metode: For å kunne besvare problemstillingen ble det utført en litteraturstudie. Med hjelp fra en fagbibliotekar ble det gjennomført systematiske søk i relevante databaser. Det ble også utført usystematiske søk ved gjennomgang av referanselister. Inklusjonskriteriene var: artikler publisert mellom 2010-2022, engelske og skandinaviske artikler, voksne pasienter (over 18 år), pasienter i generell anestesi, temperatur målt temporalt, øsofagalt eller nasofaryngalt. Etter endt søk gjenstod 6 relevante forskningsartikler som aktuelle for å kunne besvare problemstillingen.

Resultater: Forskningen som ble valgt ut tok for seg følgende; sammenligning av håndholdt temporalarterietemperaturmåling og måling av øsofagustemperatur, sammenligning av kontinuerlig måling av temporalarterietemperatur og øsofagustemperatur, sammenligning av temporalarterietemperatur og andre invasive målemetoder. Det foreligger ingen tvil ut fra litteraturen om at temperatur målt øsofagalt gir en nøyaktig avlesning av kjernetemperaturen. Det foreligger avvik i samsvaret mellom temperatur målt øsofagalt og temperatur målt via tempopralarterien. De største avvikene fant sted hos hypoterme pasienter og pasienter som fikk muskelrelakserende medikamenter. Kontinuerlig avlesning av temporalarterietemperatur via sensorer er et sikrere og bedre alternativ enn håndholdt termometer for pasienter der øsofagusprobe ikke kan bruker, for eksempel der luftveiene sikres ved hjelp av larynxmaske.

Konklusjon: Denne studien har vist at temperatur målt via temporalarterien i de fleste tilfeller ikke kan sidestilles med temperatur målt øsofagalt. Det ser ut til at praktiske årsaker, samt frykt for komplikasjoner er hovedgrunnene til at øsofagal temperaturmåling ikke anvendes i større grad. Det ses behov for grundigere vurdering av hvilken målemetode som er mest gunstig hos hver enkelt pasient. I tillegg etterlyses det et mer nøyaktig perifert måleapparat som kan brukes hos pasienter der anleggelse av øsofagusprobe ikke er aktuelt.

Introduction: Accidental hypothermia in patients under general anaesthesia can lead to serious complications, both per- and postoperative. The gold standard for exact measurement of core temperature, where pulmonary arterial measurement is not applicable, is an invasive nonvascular measurement method. This can be done through an oesophagus probe.

Purpose: The purpose of this study was to see whether temperature measured peripherally via the temporal artery can accurately estimate core temperature.

Method: In order to answer the research question, a literature review was conducted. With the help of an academic librarian, systematic searches were conducted in relevant databases. Unsystematic searches were also performed when reviewing reference lists. The inclusion criteria were: articles published between 2010-2022, English and Scandinavian articles, adult patients (over 18 years), patients under general anaesthesia, temperature measured temporally, oesophageal or nasopharyngeal. After completing the search, 6 relevant research articles remained relevant in order to answer the research question.

Results: The research selected addressed the following; comparison of handheld temporal artery temperature measurement and measurement of oesophageal temperature, comparison of continuous measurement of temporal artery temperature and oesophageal temperature, comparison of temporal artery temperature and other invasive measurement methods. There is no doubt from the literature that temperature measured oesophagus gives an accurate reading of the core temperature. There are discrepancies in the correspondence between temperature measured oesophagus and temperature measured via the temporal artery. The greatest abnormalities occurred in hypothermic patients and patients receiving muscle relaxants. Continuous reading of temporal artery temperature via sensors is a safer and better alternative than handheld thermometers for patients where the oesophageal probe cannot use, for example where the airway is secured using a laryngeal mask.

Conclusion: This study has shown that in most cases temperature measured via the temporal artery cannot be equated with temperature measured esophagus. It seems that practical reasons, as well as fear of complications, are the main reasons why oesophageal temperature measurement is not used to a greater extent. There is a need for a more thorough assessment of which measurement method is most beneficial for each patient. In addition, there is a call for a more accurate peripheral measuring device that can be used in patients where the use of an oesophageal probe is not an option.