Pasientoverflytting - en bekymring for kvalitet i neste behandlingsnivå

Abstract

Introduksjon: Masteroppgaven handler om intensivsykepleieres erfaring og opplevelse av pasientoverflytting fra intensivavdeling til sengepost. Måten pasientoverflyttinger utføres på har stor innvirkning på pasientsikkerheten og behandlingen videre på sengepost. Kommunikasjonene mellom avdelingene er avhengig av en struktur for å opprettholde pasientsikkerheten. Kommunikasjonssvikt i overflyttinger innad i sykehusene er velkjente risikofaktorer og mange pasientskader kunne vært unngått.

Hensikt: Studiens hensikt var å få frem intensivsykepleieres erfaringer og opplevelser i pasientoverflyttinger fra intensivavdeling til sengepost.

Metode: Studien er en kvalitativ studie med et eksplorerende design. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide. Seks individuelle intervjuer ble utført med deltakere fra intensivavdeling i Nord-Norge. Dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse.

Resultater: Funnene besto av åtte subkategorier fordelt på tre kategorier: (1) Uoversiktlig struktur i den skriftlige rapporten (ønske om mer oversikt og struktur i dokumentasjon, forutsigbarhet slik at god overflyttingsrapport kan skrives, ønske om mindre dobbeldokumentasjon), (2) ulik forståelse av hva som er viktig ved muntlig rapport (å tydeliggjøre rapportens budskap, et nyttig supplement til skriftlige rapport, aksept for bruk av tid til en fullverdig muntlig rapport), (3) uforutsette pasientoverføringer (å planlegge for god pasientoverflytting, å opprettholde akuttberedskapen). Tema i oppgaven: Pasientoverflytting fører til en bekymring for kvalitet i neste behandlingsnivå.

Konklusjon: Intensivsykepleierne mente at ved å kvalitetssikre arbeidsoppgaver ville pasientsikkerheten bli opprettholdt videre på sengepost. En god pasientoverflytting krever et tidlig samarbeid, planlegging, en god skriftlig overflyttingsrapport og en ryddig muntlig rapport. Dokumentasjonssystemene oppfattes ikke oversiktlig, og intensivsykepleierne ønsker elektronisk dokumentasjonssystem etablert. Et standardisert kommunikasjonsverktøy er ikke etablert i pasientoverflyttingsprosessen, men brukt i akutte situasjoner. Intensivsykepleierne ønsker tid og respekt til å gi fullverdig rapport, men er usikker om budskapet blir forstått og mottatt grunnet sykepleieres arbeidsbelastning og bakgrunnsforståelse.

Introduction: This master thesis describes the intensive care nurses’ experiences of the patient handover from the intensive care unit to general ward. The way these handovers are carried out influences both patient safety issues and further treatment and care at the next level of ward. The communication ought to be structured to ensure patient safety. Failed communication in handover situations is a well-known risk factor and patient injuries could have been avoided. Aim: The aim was to bring forth the intensive care nurses experiences of the handover of the patient from intensive care to ordinary ward. Method: This is qualitative study with an explorative design. A semi structured interview guide was used. There were six individual interviews, and the participants came from an intensive care unit in Northern Norway. The data was analyzed using qualitative content analysis. Results: The analysis resulted in seven subcategories divided into three categories: (1) Ambiguous structure of the written report (more structure and overview, increased predictability to have the time to write a good handover report, less double documentation), (2) Different understanding of what’s important in the oral report (to make the message clear, the oral report is a useful supplement to the written report, acceptance of the importance of the oral report), (3) Unforeseen handovers (to plan for a high quality handover, to maintain emergency preparedness). The overall theme was patient handovers worries the intensive care nurses when it come s to quality of care in the next ward level. Conclusion: To maintain patient safety at the general ward the intensive care nurses stressed the importance of quality assurance of working tasks. A good quality handover requires an early collaboration, planning and a well-structured written and oral report. The documentation system is not perceived as perspicuous. The intensive care nurses wanted electronic documentation system. A standardized communication tool is not established for handovers, but it is used in emergency situations. Time and respect to give an adequate report is requested, but there are some uncertainties to whether the messages are understood due to the work overload of the ward nurses and the different focus and knowledge base.