Hvordan kan intensivsykepleieren forebygge Post-Intensive Care Syndrome-Pediatric under intensivoppholdet?

Abstract

Bakgrunn: Flere overlever intensivbehandling enn tidligere, men mange overlever med redusert helsekvalitet. Senkomplikasjoner knyttet til intensivbehandling kan medføre fysiske, psykiske og kognitive senkomplikasjoner, og vedvare fra måneder til år etter endt intensivbehandling. I 2010 ble senkomplikasjonene samlet i et overordnet begrep kalt Post- Intensive Care Syndrome (PICS). PICS ble godt beskrevet til voksne intensivpasienter. Begrepet ble tilpasset barn i 2018 og kalt Post-Intensive Care Syndrome-Pediatric (PICS-p).

Hensikt: Undersøke hva litteraturen beskriver at intensivsykepleieren kan gjøre for å forebygge PICS-p under innleggelsen på intensivavdelingen.

Metode: Vi undersøkte hva eksisterende litteratur presenterte av tiltak intensivsykepleieren kunne benytte for å forebygge PICS-p under intensivoppholdet. Vi utarbeidet et PICO-skjema og utførte systematisk litteratursøk i 5 databaser. Det ble foretatt en systematisk utvelgelse av studiene som ble inkludert. Seks studier møtte inklusjonskriteriene. De inkluderte studiene ble kritisk vurdert med egnede sjekklister og analysert gjennom en tematisk analyseprosess. Resultater: Seks studier avdekket tiltak intensivsykepleieren kunne iverksette under intensivoppholdet for å forebygge PICS-p. Tiltakene ble kategorisert under temaene kartleggingstiltak, behandlingstiltak og familieinvolvering. Kartleggingstiltakene som ble avdekket var kartlegging av delirium, smerte, behov for sedasjon, ekstuberingsmuligheter, tidlig mobilisering og ernæringsstatus. Behandlingstiltakene vi avdekket var behandling av delirium, smerte, optimalisering av sedasjon og tidlig mobilisering. Familieinvolvering omhandlet tiltak som å informere og lære opp foresatte, involvering av familien i behandlingen, og iverksette plan for tiden etter intensivoppholdet allerede mens barnet var på intensivavdelingen.

Konklusjon: Vi avdekket forebyggende tiltak intensivsykepleieren kunne implementere for å redusere fysiske, psykiske, kognitive og sosiale senkomplikasjoner i tilknytning til PICS-p. Vi observerte at tiltakene i stor grad var implementert på vårt lokalsykehus, men ikke med bevisst fokus på PICS-p. Det er behov for mer forskning på temaet.

Background: More patients than earlier survive treatment in the intensive care unit (ICU). Many of these patients have reduced health quality as a result of the intensive care they received. Complications related to intensive care can lead to reduced physical, psychological, and cognitive functions, and can persist from months to years after discharge. In 2010 complications related to intensive care were brought together in an overall term called Post- Intensive Care syndrome (PICS). PICS was well known in research among the adult population of the ICU. The term was adapted to children in 2018, and called Post Intensive Care Syndrome Pediatric (PICS-p).

Aim: To conduct research on how the intensive care nurse could prevent PICS-P throughout the ICU stay. Method: We researched existing literature through a literature study to explore whether there were measures the intensive care nurse could use to prevent PICS-p throughout the ICU stay. We developed a PICO- scheme and performed a systematic literature search in 5 databases. We performed a systematic selection of the studies that were included. Six studies met the inclusion criteria. The included studies were critically assessed with ideal checklists and analyzed through a thematic analysis process.

Results: Six studies revealed measures the intensive care nurse could implement during the intensive care stay to prevent PICS-p. The measures were categorized under the themes screening, treatment and family involvement. We identified measures for screening delirium, pain, sedation, extubation possibilities, early mobilization and nutritional status. We identified treatment measures regarding delirium, pain, optimization of sedation and early mobilization. Measures regarding family involvement were informing and training caregivers, involving family in the treatment, and implementing a plan for the time after the ICU stay, while the child was still in the intensive care unit.

Conclusion: We uncovered preventive measures the intensive care nurse could implement to reduce physical, psychological, cognitive and social outcomes associated with PICS-p. We observed that several of the measures were implemented at our local hospital, but not consciously related to PICS-p. There is a need for more research on the topic.