Forventninger, fenomener og folkesjel i Nome kommune

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan det har vært å forankre et relativt stort kulturprosjekt hos et utvalg kulturaktører i Nome kommune. Jeg belyser hvilke diskurser som har en innvirkning på forankringen og hvordan diskursene har utviklet seg gjennom prosjektets forløp.

Oppgaven gir mangfoldet av kulturaktørene en stemme og belyser et utvalg aktører sine tanker og meninger rundt næringsutviklingen i en rural kommune. Vi står ansikt til ansikt med flere samfunnsutfordringer, i en tid hvor utvikling skjer fort. Hvordan skal man gripe tak i disse samfunnsutfordringene og løse de på best mulig måte med alle aspekter til lokalsamfunnet ivaretatt? Det ligger mer til grunn for kulturaktørene i Nome kommune historisk sett enn hva man skulle tro, forankringen av kommunale prosjekt i et samfunn med stor klasseforskjell har vist seg å være utfordrende. Erfaringer fra tidligere prosjekter, samfunnshistorie, folkesjel og uvitenhet er stikkord for hva som ligger til grunn for hvorvidt kulturaktørene er klare for endringer. Norge er avhengig av å skape levende, bærekraftige distriktskommuner og- samfunn med brede kulturtilbud og stort mangfold.

Formålet mitt med denne tilnærmingen til oppgaven er å løfte frem de diskursene som gjenspeiles i forankringen og se på mulighetene for endringsvilje som eventuelt kan skape overføringsverdi for andre rurale kommuner med samme kulturforskjellproblematikk.