Unge stemmer i trygge rom

Abstract

Bakgrunn: Ottawacharteret, et politisk dokument som ble utarbeidet i 1986 av WHO, setter de rammen for helsefremmende arbeid og for denne studien (WHO, 1986). Ottawacharteret identifiserer fem innsatsområder som har fokus på å bygge opp en helserettet politikk, etablere støttende miljøer, styrke lokalsamfunnets medvirkning, personlig utvikling og reorganisere helsetjenesten (Green, Tones, Cross, & Woodall, 2015). Å fremme medvirkning har vært, og er et av disse politiske satsningsområdene. Til tross for dette sees det manglende medvirkning fra barn og unge. Å få være med å medvirke i saker som påvirker barn og unge kan sees å ha en helsefremmed effekt. Det har dermed vært interessant å studere metoder for medvirkning brukt i en fasilitert medvirkningsprosess der det gjennom ulike metoder og visualisering ble produsert innspill til et undervisningsopplegg for en 10.klasse om vold og overgrep. Initiativet for medvirkningen ble gjort mulig gjennom et folkehelseprosjekt i en kommune i Vestfold.

Problemstilling: «Hva sier ungdom er viktig i fasiliterte medvirkningsprosesser?»

Teori: Det tas utgangspunkt i det helsefremmende perspektivet ved å forankre studien i Ottawacharteret og beskrive settingen for medvirkningsprosessen. Videre er det teoretiske utgangspunktet forankret i Freire sin litteratur, samt litteratur som i hovedsak omfatter medvirkning, makt og empowerment.

Metode: Dette er en kvalitativ studie, bestående av deltagende observasjon av metodene anvendt i en medvirkningsprosess, og seks individuelle intervju med ungdom som deltok i prosessen. Det innsamlede materialet er analysert med kvalitativ innholdsanalyse inspirert av blant andre, Graneheim og Lundman.

Funn: Resultatene indikerer at lek har en betydelig påvirkning på resultatene som ble produsert under medvirkningsprosessen. Videre peker studien i retning av at fasiliterte medvirkningsmetoder har en positiv effekt for å fremskaffe kunnskap og innspill fra ungdom.

Konklusjon: Funnene tyder på at fasiliterte medvirkningsprosesser med bruk av lek og ulike metoder for medvirkning kan være hensiktsmessig for å fremme medvirkning hos ungdom. Trygghet står frem som en av de viktigste faktorene for å få til medvirkning hos ungdommene i denne studien.

Nøkkelord: Medvirkning, medvirkningsprosess, helsefremmende arbeid, fasilitering, visuell fasilitering, ungdom

Background:

The Ottawa Charter, a political document drawn up i 1986 by WHO, which sets the framework for health-promoting work and for this study (WHO, 1986). The Ottawa Charter identifies five focal points that focus on building a health-oriented policy, establishing supportive environments, strengthening local community participation, personal development and reorganizing the health service (Green et al., 2015). Promoting participation has been, and still is one of the political focal points. Despite this, there is a lack of participation from children and young people. Being able to take part in matters that affect children and young people can have a health-promoting effect. It is interesting to study methods of participation in a facilitated participation process where, through various methods and visualization, a teaching plan suited for a 10th grade class was produced based on input on topic violence and abuse. The initiative for participation was made possible through a public health project in a municipality in Vestfold, Norway.

Research question: «What do young people say is important in facilitated participation processes? »

Theory: The basis for the study is the health-promoting perspective done by anchoring the study in the Ottawa Charter and describing the setting for the participation process. Furthermore, the theoretical starting point is rooted in Freire`s literature, as well as literature which describes participation, power, and empowerment.

Method: The study is qualitative, consisting of participant observation of the methods used in a participation process, and six individual interviews with young people who participated in the process. The collected material has been analyzed with qualitative content analysis inspired by, among others, Graneheim and Lundman.

Findings: The results indicate that interplay has a significant influence on the results produced during the participation process. Furthermore, the study points towards facilitated participation methods having a positive effect in obtaining knowledge and input from young people.

Conclusion: The findings suggest that facilitated processes with the use of interplay and different methods of participation may increase engagement among youth. Feeling comfortable stands out as one of the most important factors in getting participation from the young people in this study.

Keywords: Participation, participation process, health-promotion, facilitation, visual facilitation, youth