Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorZedrosser, Andreas
dc.contributor.authorSteen, Sondre Tobias
dc.contributor.authorOmlid, Hilde Mari
dc.date.accessioned2023-01-03T17:43:04Z
dc.date.available2023-01-03T17:43:04Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6591360:50371565
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3040784
dc.description
dc.description.abstractFragmentering av viltets leveområder er et stadig økende problem. Det er utført få storskala undersøkelser i Norge om bruk av viltpassasjer for kryssing av veier, og kartlegging er et gunstig tiltak for å få kunnskap om hvordan infrastruktur påvirker viltets levevis. Hovedmålet med studiet er å se på viltets bruk av viltpassasjer, med hovedfokus på store pattedyr, langs en strekning av Europavei 18 (E18) i Larvik kommune, Vestfold og Telemark Fylke. I dette studiet brukes definisjonen "viltpassasje" som en fellesbetegnelse for både over- og underganger når det ikke er hensiktsmessig å spesifisere hvilken type konstruksjon viltpassasjen er. Passasjer som er spesifikt konstruert med den hensikt å fungere som en viltpassasje blir videre i teksten referert til som "designete" viltpassasjer, mens naturlige viltpassasjer er passasjer som er biprodukt av bru- og tunnelbygging. Fra januar til november 2021 ble det plassert viltkameraer for å dekke tolv av viltpassasjene i studieområdet. Rådyr (Capreolus capreolus) utgjorde flesteparten (n=3522, 59 %) av de identifiserbare, individuelle observasjonene, mens elg sto for 3,5 % (n=207), og hjort sto for 2 % (n=120). Funnene tyder på at rådyr og elg i liten grad er selektive i hvilke viltpassasjer de velger å benytte, mens hjort har høyere krav til lokalitetene de velger å passere. Videre ble det påvist en signifikant forskjell mellom bruk av designete og naturlige viltpassasjer, hvor designete ble mest brukt, og en signifikant forskjell mellom viltoverganger og viltunderganger, hvor viltoverganger ble mest brukt. Det er viktig å skille mellom "bruk og "effektivitet" av en viltpassasje. Selv om passasjen er i bruk er den ikke nødvendigvis særlig effektiv. Det bør derfor vurderes tiltak som kan styrke effektiviteten av viltpassasjene, som for eksempel fokus på vegetasjonsdekke og god planlegging av plassering. Forvaltningstiltak rundt viltunderganger burde bli en naturlig del av fremtidige arealplanleggingsprosesser i området. Selv om viltoverganger får mer fokus på seg som viktige viltpassasjer viser dette studiet at det også er stor anvendelse av underganger. Kulverter og områder under bruer er mye brukt av flere dyrearter i Larviksområdet. Det er derfor viktig at viltundergangene ikke blir glemt når det blir foretatt planlegging om utbygging eller arealbruk. Dette studiet gir et øyeblikksbilde på situasjonen i Larvik. Områdene rundt E18 er i stadig utvikling, og på bakgrunn av dette kan videre forskning og datainnsamling være nødvendig for å forstå hvordan viltet reagerer på utviklingen.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleViltets bruk av viltpassasjer for kryssing av E18 i Larvik kommune med hovedfokus på hjortedyr
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel