| dc.description.abstract | Meromiktiske innsjøer er en innsjøtype der bare deler av vannmassen sirkulerer, som fører til lagdeling. Denne lagdelingen av vannmassene forekommer på grunn saltopphopning i bunnvannet. I vannrammeforskriften er det ingen kategori for meromiktiske innsjøer, bare ferskvannsinnsjøer og kystvann. Landvikvannet i Grimstad kommune er en meromiktisk innsjø. Landvikvannet var trolig før utbyggingen av Reddalskanalen en ferskvannsinnsjø. Utbyggingen av kanalen har ført til at havvann siger inn i innsjøen ved værpåslag og flo, noe som har en drastisk effekt på vannets kjemi. Kjemien i Landvikvannet kan beskrives som lagdelt og tydelig sjiktet. Mixolimnion, det øverste vannlaget, består av variasjoner i de fleste parameterne. Monimolomnion, det nederste vannlaget, består av stabile vannmasser med lite eller ingen variasjon av parameterne. I tillegg til å gi vannet mer data, så spekulerer oppgaven hvor meromiktiske innsjøer kan plasseres i klassifiseringen, som er styrt av klassifiseringsveilederen. I dag er meromiktiske innsjøer klassifisert som innsjøer (ferskvann). Dagens meromiktiske innsjøer er klassifisert på grunnlag av mixolimnion, og er ikke representativ for hele vannmassen. Et alternativ for å løse det, kan blant annet være en egen kategori for meromiktiske innsjøer. Meromiktiske er unike og artsrike innsjøer som det finnes relativt få av i Norge, i tillegg til å være sensitive til forurensning. Det er opp til forvaltende myndigheter å ta stilling til denne problemstillingen. | |