Okulære overflatekomplikasjoner ved primær åpenvinklet glaukom: Forekomst av okulære overflatekomplikasjoner hos primær åpenvinklet glaukom-pasienter behandlet med IOP-senkende øyedråper

Abstract

Hensikt: Å bestemme forekomsten av symptomer og tegn på okulær overflatesykdom (OSD) hos pasienter med primær åpenvinkelglaukom (POAG) som for tiden behandles trykksenkende øyedråper (IOP) i minst tre måneder. Et sekundært mål var å utforske forholdet mellom behandlingsetterlevelse og alvorlighetsgraden av symptomer og tegn på OSD.

Metoder: Dette var en klinisk tverrsnittsstudie. POAG-pasienter i alderen 50 til 75 gjennomgikk en omfattende tårefilmevaluering av begge øyne. OSD-symptomer ble undersøkt med validerte spørreskjemaer: OSDI (≥13) og SPEED II (>5). Tegn på OSD inkluderte hyperosmolaritet, definert som verdier høyere enn 308 mOsm/L i et av øynene eller en forskjell mellom øyne på 8 mOsm/L eller mer, redusert NIKBUT (<10s), mild eller mer alvorlig okulær overflatefarging (OSS) i henhold til Oxford skala og reduserte Schirmer 1 testverdier (<10mm). Pasientene ble bedt om å estimere etterlevelsen av den foreskrevne behandlingen under et kort intervju, mens informasjon om alder, kjønn, behandlingens varighet og det aktive farmakologiske stoffet ble samlet inn fra pasientjournalene. Hyppigheten av symptomer og tegn og deres assosiasjon med virkestoffet, behandlingsvarighet og etterlevelse ble analysert. Alle statistiske tester av hypoteser brukte et signifikansnivå på p<0,05.

Resultater: Alle studiedeltakerne (n=31) var under behandling med et enkelt ukonservert aktivt IOP-senkende stoff, hvorav førtiåtte øyne (77 %) ble behandlet med prostaglandinanaloger og fjorten (23 %) øyne behandlet med betablokkere. Gjennomsnittlig ± SD-behandlingsvarighet var 77±51 måneder, deltakernes alder var 68 ± 6 år, hvorav 61 % var kvinner. Symptomer på OSD ble rapportert av ni (29%) av studiedeltakerne ved å bruke OSDI-spørreskjemaet, mens fjorten (45%) deltakere rapporterte symptomer ved bruk av SPEED II. Totalt tjueen (68%) pasienter viste hyperosmolaritet. Tretten (41%) deltakere hadde redusert NIKBUT i minst ett øye, med signifikant kortere break-up verdier funnet i betablokkergruppen (p=0.004). Tjueen (68%) studiepersoner hadde reduserte Schirmer I testresultater som indikerte redusert tåreproduksjon, mens bare åtte (26%) deltakere viste mild OSS. Vi fant ingen sammenheng mellom behandlingsvarighet eller etterlevelse og alvorlighetsgraden av OSD, med 29 av 31 (94 %) studiedeltakere som rapporterte at de ikke misset en dose mer enn én eller to ganger i måneden.

Konklusjon: Så vidt vi vet, er dette den første studien der alle forsøkspersoner for tiden ble behandlet med en øyedråpe uten konserveringsmiddel som gjorde at vi kunne undersøke effekten av en enkelt aktiv ingrediens på øyeoverflaten. Vi observerte en høy forekomst av OSD- funn hos deltakere med mild POAG under ukonservert IOP-senkende monoterapi, mens forekomsten av symptomer (OSDI) ble rapportert hos betydelig færre deltakere. Vi fant ingen klar sammenheng mellom behandlingsoverholdelse og alvorlighetsgraden av OSD-symptomer og tegn. Ytterligere studier er berettiget.

Nøkkelord: okulær overflatesykdom, OSDI, glaukom, behandlingsoverholdelse

Purpose: To determine the occurrence of symptoms and signs of ocular surface disease (OSD) in primary open-angle glaucoma patients (POAG) currently treated with one topical intraocular pressure (IOP) lowering agent for at least three months. A secondary objective was to explore the relationship between treatment compliance and the severity of symptoms and signs of the OSD.

Methods: This was a cross-sectional clinical study. POAG patients age 50 to 75 underwent a comprehensive tear film evaluation of both eyes. OSD symptoms were investigated with validated questionnaires: OSDI (≥13) and SPEED II (>5). Signs of OSD included hyperosmolarity, defined as values higher than 308 mOsm/L in either eye or a difference between eyes of 8 mOsm/L or more, reduced NIKBUT (<10s), mild or more severe ocular surface staining (OSS) according to Oxford grading scale and reduced Schirmer 1 test values (<10mm). The patients were asked to estimate their compliance to the prescribed treatment during a short interview, whereas information about age, gender, duration of the treatment, and the active pharmacological substance were collected from the patient journals. Frequencies of symptoms and signs and their association with the active substance, treatment duration, and compliance were analyzed. All statistical tests of hypotheses employed a significance level of p<0.05.

Results: All study participants (n=31) were under treatment with a single unpreserved active IOP-lowering substance, of which forty-eight eyes (77%) were treated with prostaglandin analogs and fourteen (23%) eyes treated with beta-blockers. The mean ± SD treatment duration was 77±51 months, age of the participants was 68±6 years, of which 61% were female. Symptoms of OSD were reported by nine (29%) of study participants utilizing the OSDI questionnaire, whereas fourteen (45%) participants reported symptoms utilizing SPEED II. A total of twenty-one (68%) patients exhibited hyperosmolarity. Thirteen (41%) participants had reduced NIKBUT in at least one eye, with significantly shorter break-up values found in the beta-blocker compared to the prostaglandin analog group (p=0.004). Twenty-one (68%) study subjects had reduced Schirmer I test results indicating reduced tear production, while eight (26%) participants exhibited only mild OSS. We found no association between treatment duration or compliance and severity of OSD, with 29 of 31 (94%) study participants reporting missing a dose no more than once or twice a month.

Conclusion: To the best of our knowledge, this is the first study where all subjects were currently treated with an unpreserved active ingredient that allowed us to examine the effect of a single active ingredient on the ocular surface. This study observed a high occurrence of OSD signs in POAG patients under treatment with unpreserved prostaglandin analogs and beta-blockers, whereas the frequency of symptoms (OSDI) was reported in considerably fewer participants. The relationship between treatment compliance and severity of OSD symptoms and signs remains inconclusive. Further studies are warranted.

Keywords: ocular surface disease, OSDI, glaucoma, treatment compliance