Ressurssykepleiers utfordringer ved hjemmedød

Abstract

Introduksjon; I Norge dør ca. 15 % hjemme. Av disse er 6,3% planlagte. Hvorfor andelen er lav, vet vi lite om. Det er et område som er lite forsket på til tross for at myndighetene har satt søkelys på det. Det er ønskelig at andelen hjemmedød skal økes og at de som ønsker det, skal få lov.

Metode; En kvantitativ deskriptiv tverrsnittstudie, med ressurssykepleiere for kreft og palliasjon i hjemmesykepleien som informanter. Det er blitt utformet et nytt spørreskjema som ble brukt til å ringeintervju. Det ble inkludert 100 tilfeldige utvalgte i hele Norge. Svarene ble kodet om til tall og lagt inn i SPSS28, der det ble hentet ut statistikk.

Resultat; Ressurssykepleier opplever mangel på ressurser som tid og personale ved hjemmedød. Det opplever at fastlegen er lite delaktig i hjemmebesøk med palliativt team. De er gode på å gi informasjon om hjemmedød til pårørende og palliativ pasient. Det er sprik i om de opplever at kommunen har god kompetanse på palliativ omsorg, men det viser seg at videreutdanning har en god effekt på opplevelsen av å god kompetanse.

Konklusjon; Det er fortsatt en lav andel som dør hjemme i Norge. Uavhengige av hvilke tiltak som er satt i verk, har det ikke dette ført til en øking. I hjemmesykepleien er det en opplevelse av mangel på tid og personal som er kompetent til å ivare ta en palliativ pasient med komplekse behov. Palliativt team er involvert i hjemmeboende palliative pasienter enten ved hjemmebesøk eller som en rådgivende funksjon fra sykehuset. Fastlegen blir sett på som lite til stede ved oppfølging av en palliativ pasient.

Søkeord; Hjemmedød, ressurssykepleier, palliativ omsorg, fastlege og palliativt team.

Introduction; In Norway about 15 % die at home. Of these 6,3% are planned. We know little about why the proportion is low. It is an area where little research is done even though the authorities have put the spotlight on it. It is desirable that the proportion of deaths at home should be increased, and those who wish to die at home be allowed to do so.

Method; A quantitative descriptive cross sectional study, with resource nurses for cancer and palliation in home care as informants. A new questionnaire has been designed which was used for telephone interviews. 100 randomly selected people in Norway were included. The answers were recoded into numbers and entered SPSS28, where statistics were extracted.

Results; Resource nurses experience a lack of resources such as time and staff in planning of death at home. They find that the GP is not very involved in home visits with the palliative care team. They are good at providing information about death at home to relatives and palliative care patients. There is a gap in whether they feel that the municipality has good competence in palliative care, but it turns out that further education has a good effect on the experience of having good competence.

Conclusion; There is still a low proportion who die at home in Norway. Regardless of which measures have been put in place, it has not led to an increase. In home nursing, there is an experience of a lack of time and staff competent to look after a palliative patient with complex needs. Palliative care team is involved with palliative care patients living at home either during home visits or as an advisory function from the hospital. The GP is seen as little present when following up a palliative patient.

Keywords; Home death, resource nurse, palliative care, GP and palliative care team.