Mål- og resultatstyring i høyere utdanning

Abstract

Oppgavens formål er å undersøke og forstå hvordan fagansatte i universitet- og høyskolesektoren erfarer og opplever mål- og resultatstyring, akademisk frihet og studiekvalitet. Gjennom denne tematikken vil jeg gå inn på utbredelsen av New Public Management innenfor offentlig sektor og utdanningssektoren i Norge. På bakgrunn at det har jeg formulert følgende problemstilling:

Har mål- og resultatstyring i høyere utdanning ført til svekkelse av akademisk frihet og studiekvalitet på bekostning av økonomiske hensyn?

Problemstillingen er fundamentet for oppgaven og er forsøkt besvart med relevant empiri og teori. Teoriene som blir benyttet er i hovedsak organisasjon- og ledelsesteori. Oppgavens tematikk, mål- og resultatstyring innenfor universitet- og høyskolesektoren vil også bli presentert i teorikapittelet.

Oppgavens empiri og datamateriale er hentet gjennom en kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk tilnærming for å få frem informantenes erfaring og opplevelse med reformbølgen og mål- og resultatstyring. Det er gjennomført dybdeintervjuer med fire svært kompetente og kunnskapsrike informanter, ansatt ved et universitet med flercampusstruktur.

Det kommer i oppgaven frem at forskningskvaliteten i publikasjoner kan stå i fare for å reduseres på bakgrunn av de kvantitative resultatmålene. Det er i tillegg også et viktig poeng at kvalitet ikke kan kvantifiseres, men at kvalitet i stor grad må vurderes av kompetente forskerfelleskap. I tillegg er det gjort synlig og erfaringsmessig opplevelser rundt at en for sterk og strategisk styring, med hovedfokus på resultatmål for å sikre finansiering og lønnsom drift kan føre til en reduksjon av fagansattes akademiske frihet.