| dc.description.abstract | Bakgrunn: Temaet for undersøkelsen ligger i grenseland mellom tekstilarkeologi og tradisjonshåndverk og har som formål å gjenoppdage brikkevevteknikker og mønstre fra vikingtid i Norge. Fra Osebergfunnet (834 e. Kr.) er det identifisert 52 brikkevevde bånd (Vedeler, 2014). De fleste er i for dårlig stand til rekonstruksjon. Det er gjort en grovinndeling av 48 av dem i fem typer der Oseberg 34D står som et enkeltfenomen i Type III (Nockert, 2006). Båndet har fått mye oppmerksomhet, men det er aldri studert i den grad at det foreligger en forskningsbasert rekonstruksjon.
Metode: Ut fra mikroskopstudie av 34D i 2015 har jeg gjort analyse av definerbare elementer i fragmentene, fortolkninger av flertydige aspekter og eksperimentert med praktiske tester gjennom tre faser. Fase 1 består av innsamling og analyse av data som foreligger om båndet, og utvikling av et teoretisk rammeverk. Etter en mengde praktiske vevtester har jeg utviklet spørsmål om renningsgarnet, antall renningstråder, kantene og vevteknikker for bakgrunn og motiver. Spørsmålene trekkes med i Fase 2: Studie av garnrester fra 34D og ti bånd fra Oseberggraven i mikroskop i 20181. Fase 3 består av avsluttende drøftinger, begrunnelser, fremstilling og presentasjon av en rekonstruksjon.
Funn: Motiver og kunstneriske uttrykk fra treskurden, billedveven og silken i Osebergfunnet har gitt en viss oversikt og ide om relevans for 34D. Mest avgjørende for rekonstruksjonen har funn fra undersøkelsen av garnrester fra 34D og de ti båndene vært. Fra studien av de ti båndene skimtes et mangfold av teknikker og mønstringer som gir et unikt blikk inn i en lokal vevtradisjon fra tidlig vikingtid. Det er særtrekk som ser ut til å være tett knyttet til materialvalg og teknikker, og som kan forstås som både uttrykk for vevfellesskap og enkeltveveres foretrukne kunstneriske utforminger. Funn viser at mest relevant vevteknikk for bakgrunnsvev i 34D er lerretsvev og ikke lange flotteringer. I mikroskopet ble det avdekket i garnrester fra 34D, at båndet er utviklet med et tretrådig i tre fargenyanser: To tråder i ull og en tråd mest sannsynlig i silke. Det gir ny innsikt om materialtilvirkning fra vikingtid som ikke er funnet avdekket tidligere. Avklaringer om vevteknikker og garnkvaliteter i de ti båndene, ga innspill til en helhetlig fortolkning av hva en mestervever på 800-tallet ville kunne gjøre av logiske valg for de ulike trinnene i handlingskjeden fra ide til ferdig vevd 34D. | en_US |