Hva er tradisjonskunst? En kunstsosiologisk og fenomenologisk undersøkelse av tradisjonskunstfeltet

Abstract

The term «tradisjonskunst» (traditional art) is the basis for academic confusion in Norway. It was first coined by the Institute for folk culture, at Telemark University College in 2000, as there was need for an overall term applicable to both folk art and folk music. The use of the term “folk art” in this context has since been debated. Folk art is often recognized as an historically completed phenomenon, meaning decorative objects for use made by autodidact, secluded living farmers during the years 1700-1850. Following this, the works made by folk art students cannot be regarded as actual folk art, because, they are neither autodidact nor living in the historical period of 1700-1850. The term traditional art may therefore be more applicable when discussing objects made at the institute. However, the term traditional art is still rather unclear. Is it still folk art? Is it an academic sort of post folk art, is it really traditional, and is it even art?

This master thesis examines what object based traditional art is according to the traditional artists themselves. Through a curated retrospective online exhibition based on the results of an anonymous research inquiry, analyzed in the perspectives of art history, art sociology and phenomenological theories, this project creates an academic framework clarifying what we talk about when we talk about visual traditional art. This research reveals the combination «highly skilled craft», «in clear relation to tradition», and «original and innovative» as defining qualities of the art form. Contemporary traditional art is such an ideological approach to art; inspired by the traditional, accomplished with old world techniques, and in dialogue with the contemporary. Contemporary traditional art unify traditional craft and contemporary art as an interwoven and independent concept of craft based artistic practice on its own terms. It is art, in the word’s most ancient meaning; skillfully practiced craft.

Begrepet "tradisjonskunst" ble først lansert på Institutt for folkekultur ved Høyskolen i Telemark i 2000, da det var behov for et begrep som kunne samle folkekunst og folkemusikk. Bruken av begrepet "folkekunst" i denne sammenhengen har også siden blitt diskutert. Folkekunst er, i norsk sammenheng, et historisk avsluttet fenomen kjennetegnet av dekorative bruksgjenstander laget av selvlærte bønder i isolerte bygder i årene 1700-1850. Det betyr at gjenstandene produsert av folkekunststudentene ikke er folkekunst, ettersom de hverken er å regne som selvlærte eller befinner seg i den historiske perioden 1700-1850. Begrepet tradisjonskunst kan derfor være et mer passende begrep når man omtaler gjenstander skapt på instituttet. Dog, begrepet tradisjonskunst er også uklart. Er det allikevel folkekunst? Er det en akademisk form for post folkekunst, er det egentlig tradisjonelt, og er det i det hele tatt kunst?

Dette masterprosjektet undersøker hva objektbasert tradisjonskunst er, ifølge tradisjonskunstnerne selv. Gjennom en kuratert, retrospektiv nettutstilling basert på resultatene fra en anonym spørreundersøkelse, analysert i perspektivene kunsthistorie, kunstsosiologi, og fenomenologiske teorier, skaper dette prosjektet et akademisk rammeverk som klargjør hva vi snakker om når vi snakker om visuell tradisjonskunst. Studien viser at kombinasjonen "fremragende utført håndverk", "i tydelig forhold til tradisjon", og "original og nyskapende" er definerende kvaliteter ued kunstformen. Tradisjonskunst er slik sett en ideologisk holdning til kunst, inspirert av det tradisjonelle, utført med teknikker tilhørende tradisjonshåndverk, og i samtidig dialog med samtiden. Tradisjonskunst sammenvever tradisjonshåndverk og kunst til et selvstendig kunstnerisk konsept på egne premisser, der det kunstverdige skapes gjennom håndverkspraksis. Det er kunst, i ordets rette forstand; håndverksmessige ferdigheter.