Treningssenterets sosiale orden og kvinners ubehag

Abstract

Formål: Formålet med denne masteravhandlingen er å se på treningssenteret som en spesiell sosial orden, og hvordan dette er med på å skape ubehag for kvinner som benytter seg av treningssenteret. Avhandlingens problemstilling lyder som følgende: «På hvilke måter og i hvilken grad opplever kvinner ubehag ved ulike situasjoner på treningssenteret?»

Teori: Denne masteroppgaven bruker Erving Goffmans dramaturgiske sosiologi, spesielt slik den er utformet i «Presentation of Self in Everyday Life» og «Behavior in Public Places». Teorien er blitt benyttet for å beskrive og forklare funnene i prosjektet. I tillegg har jeg benyttet tidligere forskning på feltet, både de funn de presenterer og den teorien de anvender.

Metode: Denne masteravhandlingen er basert på kvalitativ metode, og er forankret i fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteori. Det ble først gjennomført en deltakende observasjon over fem ganger, hos en treningssenterkjede på Østlandet. Underveis i denne perioden ble det rekruttert fem respondenter. Respondentene var kvinner i alderen 24 - 45 år. De hadde vært aktive på det aktuelle treningssenteret i minst tre måneder. Intervjuene var av semistrukturert form, hvor det ble benyttet en intervjuguide. Intervjuguiden inneholdt spørsmål som var inspirert av tidligere forskning og teori.

Oppsummerende tanker: Jeg fant ut at ubehagsfølelsen hos kvinner som trener på treningssenter er reell, selv om de kvinnene jeg intervjuet hadde opplevd det i ulik grad. Det er flere aspekter som kan være med på å danne et ubehag på treningssenteret. I denne avhandlingen tyder det på at det er evaluering av seg selv og sammenlikning med andre, med utgangspunkt i sosiale forventninger i forhold til kunnskap og utseende, som gir den sterkeste ubehagsfølelsen. Dette er sammenligning av andre opp mot seg selv, både innenfor treningssenterets fire vegger og med influensere på sosiale medier. I tillegg til dette var aspekter ved treningssenterets arkitektur og plassering av apparater, med på å danne en ubehagelig følelse, samt hvordan andre oppførte seg på treningssenteret. Alder er også en viktig faktor, da de yngste kvinnene i dette prosjektet snakket om mer ubehag enn de eldre, og at de eldre hadde følt på mer ubehag da de var yngre. For videre forskning kan det være interessant å gå nærmere inn på dette, enten ved å skaffe svar fra et høyere antall respondenter, eller intervjue andre aldersgrupper for å se om det finnes noen forskjell her.

Nøkkelord: treningssenter, kvinner, ubehag, sosial orden, dramaturgi.

Objective: The purpose of this master’s thesis is to examine the gym as a social order and how this has a possibility to create a discomfort for the women who use the gym. The dissertation’s research question is therefore: “In what ways and to what extent do women experience discomfort in different situations in the gym?”

Theory: This project’s theoretical framework has been Erving Goffman’s “Presentation of Self in Everyday Life” and “Behavior in Public Places”. Earlier relevant research has also been used to answer the research question.

Method of Research: A qualitative approach rooted with a phenomenological and hermeneutic theory of science was used in this assignment. A participatory observation was first carried out over five times at a gym chain in Eastern Norway. During this period, five respondents were recruited and interviewed. The respondents were women aged 24-45 years. They had been active at the gym for at least three months. The interviews were of a semi-structured form, where an interview guide was used. The interview guide contained questions that were inspired by previous research and theory.

Concluding remarks: It seems like the feeling of discomfort for women who work out in the gym is real. However, the informants expressed different types and degrees of discomfort. There are several aspects that can contribute to the formation of the feeling of discomfort in the gym. This dissertation suggested that it is comparison and evaluation of oneself that gives the strongest feeling of discomfort, both comparison of knowledge and appearance. This is a comparison of others and themselves, both in the gym, and with influencers on social media. In addition to this, aspects of the gym’s architecture and placement of equipment also created a feeling of discomfort, as well as how others behaved at the gym. It also seemed like age is an important factor, as the youngest respondents talks about more discomfort than the older ones, and that the older ones had felt more discomfort at a younger age. For further research, it may be interesting to go into more detail on this, either by obtaining answers from a larger sample, or interviewing other age groups to see if there is any difference.

Keywords: Gym, women, discomfort, social order, dramaturgy