| dc.description.abstract | I 1936 skulle det arrangeres to olympiader, en i Berlin og i Barcelona. Den spanske byen fikk ekstra stor betydning ettersom OL i Berlin var et kalkulert arrangement som i ettertid ble definert som et verktøy for nazistisk propaganda. I Spania var fokuset massemønstringer, og til dette ble Stadion Montjüic som kunne huse inntil 72 000 deltakere og publikummere tatt i bruk. Montjüic hadde opprinnelig blitt bygget til verdensutstillingen i Barcelona i 1929 (Larsen, 1979, s. 152). Vedtaket om å deltakelse ble fattet på AIFs landsmøte i 1935 (Larsen, 1979, s. 151). Tidligere hadde det blitt arrangert to arbeiderolympiader i henholdsvis Frankfurt og Wien, den tredje skulle altså arrangeres i Barcelona som skulle fange bredere enn den tradisjonelle arbeideridretten, gitt tildelingen av Berlin som nevnt tidligere. Arrangementet var satt til 19.-26. juli i 1936 (Sæther, 1992). 22 land stod på deltakerlisten og alt i alt 2000 deltakere. Den norske troppen bestod av 35 mann (Sæther, 1992). Arbeiderbladet skrev at det var 34 (Arbeiderbladet, 13.juli.1936). 15.juli satte deltakerne kursen sørover mot Barcelona med Rolf Hofmo og Karl Evang, som var troppens lege sammen med konen Gerda Evang, i ledelsen. Gerda Evang var også lege gjennom hele sitt yrkesliv og engasjerte seg saken om frivillig abort (Andersen & Elvebakken, 2017). Gerda ble også aktiv i Spaniahjelpen i ettertid. Gerda fremstilte kvinnene i en beretning til Arbeiderbladet 11.08.1936 som de som virkelig hadde gjort en innsats når revolusjonen engang ville være over. Kvinnene hadde gjort en innsats når det gjaldt matforsyninger, senger og klær (Arbeiderbladet, 11.08.1936).
Til Folkeolympiaden hadde også Sovjetunionen meldt seg på, men dukket aldri opp ifølge (Larsen, 1979). Dette vil bli problematisert senere i oppgaven. Den 18.juli, dagen etter den norske troppen hadde ankommet, gikk Francos tropper inn i gatene og det fascistiske kuppforsøket var et faktum. Den norske troppen havnet i skuddvekslinger og skytingen fortsatte utover natten og på dagen. På bakgrunn av dette valgte arrangørene å utsette lekene til tirsdag 21.juli. Under treningen ble det åpnet ild og den norske troppen kom seg helskinnet tilbake til hotellet etter hjelp fra Olympiakomiteen (Sæther, 1992). Arrangørene kom fort frem til at hele Olympiaden måtte innstilles. Den 22.juli forlot franskmennene Spania i båt. Dagen etterpå, med god hjelp av Olympiakomiteen, fikk den norske troppen skyss med en båt til Séte i Sør-Frankrike, et par dager senere ankom de Paris og deltok i et stort friidrettsstevne, hvor den norske troppen presterte godt (Sæther, 1992). | |
