Bruk av interaktivt spill på beboere med demens. Et kvalitativt studie av helsepersonell sine erfaringen fra sykehjem og bo- og omsorgssenter

Abstract

Bakgrunn: I norske sykehjem har 80 prosent av beboerne med langtidsplasser demensdiagnosen. Aktivitetstilbudene som tilbys til beboerne er ikke optimale, og det kreves mer arbeid rundt aktivitetstilbudene kommune tilbys disse beboerne.

Hensikt: Formålet med studien er å undersøke helsepersonell sine erfaringer om interaktivt spill kan være et godt hjelpemiddel for å øke aktivisering hos beboere med demens på sykehjem og bo- og omsorgssenter.

Metode: Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført to mini gruppe intervjuer, og to intervjuer en til en. Utvalget av informanter var to fysioterapeuter, to helsefagarbeidere og en lærekandidat.

Funn: Hvilken grad av demens beboerne hadde spilte en stor rolle ved aksept og brukerfunksjon av det interaktive spillet. Tilretteleggelse av kognitivt og fysisk nivå var en viktig prosess for å oppnå god effekt. Det interaktive spillet var med på skape ro, samhold og mestringsfølelse hos beboerne.

Konklusjon: Tilretteleggelse av spillteknologien etter kognitivt og fysisk nivå, samt interessen hos beboeren var en viktig prosess. Det interaktive spillet fungerer som et godt aktivitetstilbud om beboerne ser nyttet med teknologien, og er med på å skape variasjon i hverdagen til beboerne. Det er behov for mer forskning på hvilke aktivitetstilbud som er passende for beboerne som er innlagt på sykehjem.

Nøkkelord: Demens, interaktivt spill, helsepersonell, sykehjem, bo- og omsorgsbolig, personsentrert omsorg, tilretteleggelse.

Background: In Norwegian nursing homes, 80 per cent of the residents with long-term places have been diagnosed with dementia. The activity offers offered to the residents are not optimal, and more work is required around the activity offers the municipality is offered to these residents.

Aim: The purpose of the study is to investigate health professionals' experiences that interactive play can be a good tool for increasing activation in residents with dementia in nursing homes and residential and care centers.

Methods: The study has a qualitative design. Two mini-group interviews were conducted, and two one-on-one interviews. The sample of informants was two physiotherapists, two health professionals and one apprentice.

Findings: The degree of dementia residents had played a large role in the acceptance and user function of the interactive game. Facilitation of the cognitive and physical level was an important process to achieve a good effect. The interactive game helped to create calm, unity and a feeling of mastery among the residents.

Conclusion: Adapting the gaming technology according to cognitive and physical level, as well as the interest of the resident was an important process. The interactive game serves as a good range of activities if the residents see the benefit of the technology, and helps to create variety in the everyday lives of the residents. There is a need for more research on which activities are suitable for the residents who are admitted to nursing homes.

Key words: Dementia, interactive games, health personnel, nursing homes, residential and care homes, person-centered care, facilitation