Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNyborg, Vibeke N.
dc.contributor.advisorEide, Hilde
dc.contributor.authorYtterbø, Tove
dc.date.accessioned2022-08-15T16:41:43Z
dc.date.available2022-08-15T16:41:43Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6537723:49184495
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3011964
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBakgrunn: Eldre menn rapporterer selv om dårligere digital helsekompetanse enn andre grupper i befolkningen. Det kan ha direkte betydning for den enkeltes helse, men også for samfunnsøkonomien. I tillegg er eldre, personer med langvarig sykdom og lavt utdannede personer blant de hyppigste til å bruke helsetjenesten, men har trolig også den laveste sannsynligheten for å ta i bruk digitale helsetjenester. I et stadig mer digitalisert helsevesen er det viktig å iverksette evidensbaserte tiltak for å sikre likeverdige og pasientfokuserte helsetjenester, slik at ingen faller utenfor. Hensikt: Studiens hensikt er å utforske digital helsekompetanse hos en gruppe eldre menn under COVID-19 pandemien. En slik kunnskap kan være viktig for å bedre forstå gruppen eldre menn og hvilke behov de har for deretter å kunne utarbeide målrettede tiltak generelt og inn i nasjonale planer spesielt. I tillegg utforskes begrepet digital helsekompetanse. Metode: Studien er kvalitativ, med et induktivt, eksplorerende design. Datainnsamlingen er gjennomført som semistrukturerte intervju av 5 menn over 65 år. Braun og Clarkes tematiske analysemetode er benyttet til å analysere datagrunnlaget. Funn: Funn i studien tyder på at begrepet digital helsekompetanse må klargjøres bedre og grenseoppganger til begrepet helsekompetanse er nødvendig. Valg av kilder for helseinformasjon henger sammen med tillit,motivasjon og vane. Intervjupersonene oppgir at de har høy tillit til myndigheter og media under pandemien. Nyheter på TV, papir- og nettaviser som er medievaner de hadde før pandemien velges også som primærkilder for informasjon om COVID-19. Ingen av intervjupersonene har oppsøkt informasjon om koronavaksiner, men forholdt seg til informasjon fra myndighetene. Smittevernråd og nasjonale retningslinjer har blitt fulgt opp. Intervjupersonene har ulike grader av motivasjon for å søke etter digital helseinformasjon, men helsenorge.no blir brukt av alle i varierende grad og fastlegen er en person de alle bruker som kilde og diskusjonspartner. Helsenorge.no og smittestoppappen er digitale helsetjenester som er benyttet. Oppsummering: Intervjupersonene, som er en digitalt kompetent gruppe, velger likevel tradisjonelle kilder som TV-nyheter, papiraviser og nettaviser. Motivasjon, tillit og vane har sannsynligvis betydning for deres valg og forsterker viktigheten av å imøtekomme individet for å nå målet om at flere eldre skal blir mer digitale, anvende digital helseinformasjon og digitale helsetjenester. Nøkkelord: digital helsekompetanse, eldre menn, COVID-19, tematisk analyse, kvalitativ
dc.description.abstractBackground: Older men themself report that they have lower digital health literacy than other groups in the population. This may have a direct impact on the individual's health, but also on the national economy. In addition, the elderly, people with chronical diseases and low-educated people are among the most frequent users of the health service, but they probably also have the lowest capacity to interact with digital health services. The digitalization of the healthcare system makes it important to ensure equal and patient-focused healthcare services so that no one is left behind and that the implementation of the services also is evidence-based. Aim: The purpose of the study is to explore digital health literacy in older men during the COVID-19 pandemic. Such knowledge can be important in order to better understand older men and their needs in order to be able to customize services for this group in general and into national plans in particular. The concept of digital health competence is also explored. Method: This is a qualitative study, with an inductive, exploratory design. The data collection was conducted as a semi-structured interview with 5 older men over the age of 65. Braun and Clarkes thematic analysis method is used for dataanalyzing. Results: The findings in this study indicate that the concept of digital health literacy must be clarified and clarification on how it relates to the concept of health competence are also necessary. The choice of sources for health information is related to trust, motivation and habit. The interviewees state that they have had high confidence in the authorities and the media during the pandemic. TV, newspapers and onlinemedia have been chosen as primary sources of information for COVID-19. None of the interviewees had googled for information about COVID-19 vaccines but related to information from the authorities. National regulations and advise about how to prevent the disease have been followed up. The interviewees have different degrees of motivation to search for digital health information, but helsenorge.no has to varying degrees been used by everyone and the GP is a person they all use as a health information source and a discussion partner regarding health. Helsenorge.no and Smittestoppappen are digital health services that they say they have used. Conclusion: The interviewees, who are digitally literate, still choose traditional sources such as TV, newspapers and online media. Motivation, trust and habit are likely to have an impact on their choices and reinforce the importance of addressing the individuals in order to achieve the goal of more older people becoming more digital, using digital health information and digital health services. Keyword: Digital health, literacy, older men, COVID-19 pandemic, thematic analysis, qualitative
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.title«Prøve å få gamlinger på nett det er viktig» - en kvalitativ studie av eldre menns digitale helsekompetanse
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel