Fosterhjemsplassering i familie og nære nettverk – En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen Flyttinger i regi av barnevernet. Delrapport 1

Abstract

Bakgrunn: Det følger av barnevernloven at barnevernet alltid skal vurdere om det er noen i barnets familie eller nært nettverk som kan velges som fosterhjem, når barn skal plasseres i offentlig omsorg. Likevel er fosterhjem utenfor familie og nettverk den vanligste formen for fosterhjem. De siste fem årene har imidlertid antallet barn som bor i fosterhjem i familie eller nært nettverk økt jevnt, og hvor det ved utgangen av 2020 opplyses at det er i overkant av 3500 barn som bor i fosterhjem hos familie eller personer de kjente før plassering. I forbindelse med at det er innført en nasjonal målsetting om at to tredjedeler av alle fosterhjem skal være familie eller nært nettverk, er det behov for oppdatert kunnskap om hvordan slike plasseringer virker og fungerer for de involverte. Formål: Å utforme en oppdatert kunnskapsoppsummering med hovedtrekkene for hva forskningslitteraturen sier om hvordan fosterhjemsplassering i familie og nære nettverk fungerer og virker for de involverte.

Metode: Kunnskapsoversikten er utarbeidet innenfor rammene av en modifisert scoping review. I utviklingen av søkestreng ble det vektlagt å gjøre søket bredt nok til å fange opp litteratur som belyser ulike sider ved hvordan fosterhjemsplassering i familie og nettverk fungerer og virker for de involverte. Inkluderte studier skulle både bidra til å skape en oversikt over hvem som inngår i denne typen av plasseringer, samt hva som ligger i begrepene virker og fungerer. Det innledende søket identifiserte 1736 potensielt aktuelle studier. Etter fjerning av duplikater og screening ble det inkludert 85 studier for videre tematisk analyse som utledet åtte analytiske hovedkategorier for hvordan fosterhjem i familie og nære nettverk virker og fungerer for de involverte: (1) Hvem er fosterhjem i familie og nære nettverk; (2) Barnets opplevelse, behov, utvikling, og oppfølging; (3) Biologiske foreldrenes opplevelse, behov og oppfølging; (4) Fosterforeldrenes opplevelse, behov og oppfølging; (5) Fosterhjemmets egne barns’ opplevelse, behov og oppfølging; (6) Betydningen av saksbehandlers holdninger; (7) Familiekontakt under plasseringen; og (8) Sammenligning av «kinship» fosterhjem og andre omsorgsordninger.

Resultat: Basert på de inkluderte studiene i denne kunnskapsoppsummeringen er det ikke mulig å utlede særlig økt innsikt i eller kunnskap om årsakssammenhenger for hvordan plasseringen fungerer og virker for de involverte, når barn fosterhjemsplasseres i familie eller nært nettverk. Manglende karakteristika i flertallet av de inkluderte studiene, for hvem som representerer fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk gjør det utfordrende å identifisere hvem som er involverte i fosterhjemsrollen. Svakheter i forskningsdesignet i flertallet av de inkluderte studiene gjør at man heller ikke får særlig økt innsikt i eller kunnskap om årsakssammenhenger for hvordan plassering av fosterbarn i familie eller nettverk fungerer og virker for de involverte, versus andre plasseringsformer, eller hvilken påvirkningsstyrke det har for barnets psykososiale utvikling å bo i det ene hjemmet fremfor det andre, årsaker til tilfredshet, kvaliteten og varigheten på samværene, samt årsakene til økt sannsynlighet for tilbakeføring til biologiske foreldre. Det synes imidlertid å være en konsensus at «kinship» fosterhjem og fosterbarn mottar mindre oppfølging og støtte generelt, sammenlignet med ordinære fosterhjem. Selv om studiene ikke bidrar til informasjon om hvordan vi kan forstå årsaken til den varierende tiltaksoppfølgingen gir studiene en klar indikasjon på at det er behov for tettere oppfølging fra barnevernet for å avklare både «kinship» fosterforeldre og barnets faktiske oppfølgingsbehov under plasseringen, og gjennom dette bidra til utviklingsfremmende oppvekstvilkår.ett inn en oppsummering av avhandlingen.