Boligutviklingsselskapenes regnskapsproduksjon - En studie av hvordan boligutviklingsbransjens regnskap ivaretar regnskapets formål, kvalitetskrav og informasjonsbehov

Abstract

Regnskapet kan betegnes som et informasjonssystem som formidler økonomisk informasjon til brukerne av det. Det skal blant annet danne et grunnlag for beslutninger, kontrollere den økonomiske forvaltningen, samt redusere informasjonsasymmetri mellom selskapets interessenter. Videre søker regnskapsproduksjonen å tilfredsstille noen kvalitetskrav knyttet til formålene.

Masteroppgaven studerer regnskapsproduksjonen i et boligutviklingsselskap og ser på hvordan dagens produksjon ivaretar regnskapets formål og kvalitetskrav. Regelverket er i dag slik at prosjektene skal vurderes til historisk kost både innenfor det norske og det internasjonale regnskapsspråket. Gjennom caseoppgaven er det avdekket flere utfordringer med dagens produksjon som knyttes til at informasjonen regnskapet gir, ikke i tilstrekkelig grad er beslutningsnyttig. Dette knyttes til at verdiskapningen ikke innregnes i regnskapet før prosjektets slutt, og da ikke parallelt med når den skjer. I tillegg oppnås ikke tilstrekkelig relevans, og det er mangler knyttet til den tro gjengivelsen av regnskapets underliggende økonomiske forhold og drift. Videre er det problematisert at det har svakheter ved dets sammenlignbarhet, rettidighet og forståelighet for disse selskapene. Det ses på en mulig løsning på disse utfordringene ved å vurdere prosjektene til virkelig verdi. Caseoppgaven illustrerer den betydningen det får for resultatet, eiendelsstørrelsene og egenkapitalen i selskapet. Det argumenteres også for at disse størrelsene kan vurderes pålitelig og i det hele hensyntar regnskapets formål og kvalitetskrav på en mer tilstrekkelig måte enn i dag.

Gitt det norske regnskapssystemets resultatorienterte prinsipper, vil det på tross av dette være lite hensiktsmessig å vurdere virkelig verdi som metode for boligutviklingsselskapene. Allikevel aktualiseres debatten om språkets tilpasning til IFRS for SMEs, og hvordan bruk av virkelig verdi, dersom det kan estimeres pålitelig, i større grad gir bedre regnskaper. Det som derimot masteroppgaven konkluderer med, er at det heller bør vurderes lovregulert noteinformasjon som opplyser om boligprosjektenes fremdrift, forventninger til kontantstrømmer og risiko. For IFRS får caseoppgavens konklusjoner en annen relevans for metodetilnærming, gitt språkets utstrakte bruk av virkelig verdier. Det finnes i liten grad autorativ litteratur som tar for seg temaet og som begrunner dagens bruk av historisk kost for disse type eiendelene. Gitt eiendelenes karakteristiske natur og omfang, bør det fra et teoretisk perspektiv begrunnes hvorfor historisk kost skal benyttes.

Til slutt ser oppgaven på hvordan bankene, boligutviklingsselskapenes kanskje viktigste interessent, bruker regnskapsinformasjonen, og hvordan de opplever dagens regnskapsproduksjon. Bankene benytter allerede virkelig verdi-estimater for prosjektene som de verifiserer gjennom eksterne kilder, og verdijusterer derfor egenkapitalen til selskapene. De mener selv at en endret praksis ikke øker brukernytten da deres virkelig verdivurdering, uavhengig av regnskapsmetode, vil behandles likt.

Accounting is a system of information that provides financial information to its users. It has an objective to form a basis for decisions, control the financial management and reduce information asymmetry within the company’s stakeholders. It also searches to satisfy some quality requirements related to its objectives.

The Master’s thesis studies the accounting production in a housing development company and looks into how today’s production reflects the accounting objectives and quality requirements. The current valuation is based on historical cost within both the Norwegian and the International accounting language. This case reveals several challenges with the current production due to the information the accounting provides, is not sufficient to be regarded as decision influential. This is due to the value creation isn’t included until the projects end. Also, it isn’t sufficient relevant and doesn’t faithful represent the underlying financial state of the companies. It is also problematic that it has weaknesses with is comparability, timeliness, and understandability. A possible solution is regarded to valuate the projects to fair value. The case illustrates its impact for the financial results, assets, and equity in the company. It is also argued that these values can be regarded reliable and that it reflects the accounting principles and quality requirements better than today.

Given the Norwegian accounting result-orientated principles, it will not be appropriate to regard fair value as a method. Anyways, the current debate about adapting to IFRS for SMEs is updated, and how fair value, if estimated reliable, provides better financial statements. The conclusions is however that it rather should be regulated how the financial notes should provide information about the housing projects propulsions, expected cash flows and risks. For IFRS its conclusions has another relevance for the method approach given its use of fair values. There is little authoritative literature about the theme. Given the assets characteristic nature, it should from a theoretical perspective be provided arguments that historical cost should be applied.

Eventually the thesis studies how the banks use the financial information, and how they experience the current situation. The already regards the projects by using fair values that they verify through external sources, and adjust the equity with fair values. They regard that the current situation is satisfying and doesn’t believe that it would change their conduct.