| dc.description.abstract | Vi har valgt og ta for oss Universitetet i Sørøst-Norge hvor vi gjennomfører en konkurrentanalyse. For å gjennomføre dette bruker vi i hovedsak SWOT-modellen hvor vi ser på styrkene, svakhetene, mulighetene (fokusområder) og truslene til USN. Av dette blir dermed problemstillingen: «Hvilke av dimensjonene for forbedring av kvaliteten basert på ytelsesindikatorer for høyere utdanning bør USN satse på?» Det er syv kvalitetsdimensjoner vi skal gå igjennom hvor disse viser ulike sider ved kvalitet i høyere utdanning. I vårt kapittel om teori og litteratursøk omhandler vi begrepene kvalitet og ytelse. Vi fant at kvalitet er en slags kontinuerlig prosess, mens ytelse er en oppnåelse av dette.
Vi bruker empirisk metode hvor vårt forskningsdesign er en komparativ studie. Siden vi har mange caser hvor vi både analyserer på makro- og mikronivå, karakteriseres vår avhandling som en flernivåanalyse. Datainnsamlingsmetoden vi benytter er sekundærdata hvor vi går for en deduktiv metode. På grunn av at alle kvalitetsdimensjonene har høy viktighet, vil de være langt til høyre i IPA-modellen, mens dyktigheten bestemmer hvor høyt eller hvor lavt hver dimensjon befinner seg.
Våre funn tilsier at USN scorer 19,18% under gjennomsnittet totalt, og at det er store forskjeller når det kommer til noen enkeltindikatorer. Her scorer forskerutdanning, forfatterandeler nivå 2 per førstestillingsårsverk, studenter per faglig årsverk og vitenskapelig publisering dårligst. Vi går inn på mulige årsaker til akkurat dette, og for å nevne noen få har USN veldig lav andel faglige ansatte per student. Skolens størrelse kan også ha innvirkning her, hvor større skoler muligens har bedre kapasitet til å drive med forskning og publisering. Til tross for dette ser det ut til at USN klarer å holde den opplevde kvaliteten høy.
Når det kommer til sistnevnte, kan vi se en forskjell på tallene fra DBH og Studiebarometeret. Nesten alle styrkene kommer fra studiebarometeret utenom en indikator. Det kan bety at USN sin opplevde kvalitet blant studentene ikke nødvendigvis ligger så langt under gjennomsnittet som DBH/NOKUT sine indikatorer fremstiller. For å besvare problemstillingen er det programkvalitet som scorer dårligst med tanke på hvor USN har det største forbedringspotensialet.
I denne masteravhandlingen kan vi derimot ikke gi to streker under svaret da det er flere ulike sammenhenger og bakenforliggende faktorer i sving. På grunn av dette vil vi heller vise til vår SWOT-modell som helhet. | |
