Hvordan kan tannpleiere bidra til bedret kosthold og helse blant barn og unge? En kvalitativ intervjustudie blant tannpleiere i Oslo

Abstract

Bakgrunn: Å bidra til å øke menneskers helsekompetanse om kosthold er viktig. Utgangspunktet for studien var å se hvordan kosthold er implementert blant tannpleiere i den offentlige tannhelsetjenesten i Oslo, og hvilken informasjon de gir barn og unge.

Tema og problemstilling: Innfallsvinkelen var en interesse for kosthold og informasjon. Jeg ønsket å snakke med tannpleiere om kostholdrelaterte emner og min problemstilling er «Hvordan kan tannpleiere bidra til bedret kosthold og helse blant barn og unge?».

Metode: Kvalitativ metode ble benyttet og ti individuelle dybdeintervju ble utført i 2021. Jeg fulgte Tjoras (2018) SDI-metode i arbeidet fra rådata til ferdig analyse.

Hovedfunn: Resultatene viser at tannpleiere generelt var opptatt av kosthold når patologiske funn ble oppdaget. De fleste gav kostholdsinformasjon, men regelmessigheten varierte. Ferdigtekstene som finnes i journalsystemet, er mangelfull når det gjelder kosthold. Det var ønskelig med skriftlig informasjonsskriv om kosthold på ulike språk. Majoriteten av tannpleierne i studien opplevde å ha dårlig tid til å gi kostholdsinformasjon. Det var ønskelig med bedre tid, spesielt til pasienter med mye karies. Karies påvirket tannpleierne mest når det kom til faktorer som avgjorde hvor mye kostholdsinformasjon de gav. Alle tannpleiere ønsket å delta på kurs som omhandlet kosthold, og flere nevnte at de ønsket kurs med nyere forskning. Matkultur og mattradisjoner var tema som engasjerte mange av tannpleierne. Flere hadde interesse og/eller ønsket å opparbeide seg mer kunnskap om matkultur.

Konklusjon: Tannpleiere gir kostholdsråd, men trenger bedre tid på å gi kostholdsinformasjon til pasienter med mye karies. Kosthold bør dokumenteres mer i journalene. Kurs bør tilbys tannpleiere og skriftlig informasjon om kosthold lages.

Background: Contributing to increasing people's health literacy on diet is important. The aim of the study was to see how diet is implemented among dental hygienists in the public dental health service in Oslo, and what information they provide to children and young people.

Theme and thesis: The approach was an interest in diet and information. I wanted to talk to dental hygienists about diet-related topics and the thesis is "How can dental hygienists contribute to improve diet and health among children and young people?".

Method: Qualitative method was used and ten individual in-depth interviews were conducted in 2021. I followed Tjora's (2018) SDI-method in the work from raw data to finished analysis.

Main findings: The results show that dental hygienists were generally concerned about diet when pathological findings were discovered. Most provided dietary information, but the regularity varied. The texts found in the journal system was deficient when it came to diet. It was desirable to have written information about diet in different languages. The majority of the dental hygienists experienced lack of time to provide dietary information. More time was desirable, especially for patients with a lot of caries. Caries affected dental hygienists the most when it came to factors that determined how much dietary information they provided. All dental hygienists wanted to participate in courses that dealt with diet, and several mentioned that they wanted courses with recent research. Food culture and food traditions were topics that engaged many of the dental hygienists. Several were interested and/or wanted to gain more knowledge about food culture.

Conclusion: Dental hygienists provide dietary advice, but they need better time to give information about diet, to patients with a lot of caries. Diet should be documented more in the journals. Dental hygienists should be offered courses on dietary topics, and written information about diet should be made.