| dc.description.abstract | For mange er pensjonering en forventet livsfase og representerer selve overgangen til den livsfasen vi tenker på som alderdommen. Befolkningen lever lenger enn før, noe som gjør at pensjonstiden i dag er av en lenger varighet. Samfunnet fokuserer på pensjonsplanlegging i form av økonomi og jus. Det er mindre fokus på hvordan man mestrer og tar kontroll over denne fasen som kan oppleves både som en glede, men også for noen som sorg eller tap av rolle og tilhørighet. Med denne bakgrunnen, ønsker jeg å undersøke hvordan arbeidstakere i senkarrieren opplever å stå ovenfor en slik livsfaseovergang og hvordan de tar kontroll over og mestrer denne fasen. For å forstå begrepene mestring og kontroll har jeg tatt utgangspunkt i teoriene til Lazarus og Folkman, Seligman, Bandura og Rotter. De ulike mestringsbetingelsene vil til sammen utgjøre en forståelse av hva som bør ligge til rette for mestring. Kontroll forklares ut fra tidligere studier på forventning om kontroll og nyere studier om personlig kontroll. Mestring og kontroll er avhengig av hverandre og må derfor ses i sammenheng. Forskningsdesignet i denne studien er kvalitativ og tar utgangspunktet i en fenomenologisk deskriptiv metode, hvor begrepet livsverden er godt forankret. For å forstå menneskers historie har jeg valgt å intervjue seks mennesker, gjennom et semistrukturert intervju. Utvalget består av kvinner og menn fra ulike yrkesgrupper i 80 % stilling eller mer. Datainnsamlingen tolkes og analyseres ved bruk av Giorgis deskriptive analysemetode, for å få frem helhetsinntrykket og essensen i fenomenet som beskrives. Gjennom to perspektiver vil jeg utforske fenomenet opplevelse av mestring og kontroll i en livsfaseendring: Antonovskys salutogene perspektiv, som retter oppmerksomhet mot individets mestringsressurser, og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske perspektiv, som retter seg mot hvordan individet påvirkes av sosiale miljøer, i mikro- meso-, ekso- og makronivå. Funnene viser at informantene, uavhengig av alder, kjønn, utdannelse og yrke, har mange forventninger og refleksjoner rundt det å bli pensjonist. Felles for informantene er positiv livsinnstilling, opplevelse av tilhørighet, autonomi, sosial støtte og økonomisk trygghet. Alle har derimot ulike måter å håndtere livsfaseovergangen på, ut fra deres personlighet og mestringsbetingelser. Å legge økt vekt på å forberede mennesker på denne livsfaseovergangen, vil kunne gi bedre forutsetninger for å oppnå mestring og kontroll. Både politisk, kommunalt og lokalt bør det derfor settes på dagsorden. | |
| dc.description.abstract | Retirement is, for many, an expected phase of life and represents the very transition to the phase we think of as old age. Today, people are retired for longer, due to higher life expectancy. The focus of retirement planning in the society, is finance and law, with less focus on how to cope and take control of this phase. This life stage can be experienced both as a pleasing phase as well as a phase of grief or loss of role in society and belonging. With this knowledge in mind, I want to investigate how employees in their late careers experience being faced with this life phase transition and how they take control of and cope with it. I have used the theories of Lazarus and Folkman, Seligman, Bandura and Rotter to understand the concepts of coping and control. The various coping conditions will together create an understanding of coping and managing. The concept of control will be explained based on previous studies on expectations of control and resent studies on personal control. Coping and control are interdependent and must therefore be seen in context. In this study, the research design is qualitative and based on a phenomenological descriptive method, where the concept of life value is well established. To understand people’s history, I have chosen to interview six people, through a semi-structured interview. The participants are people aged 60-67, both women and men from different occupational groups, all working in a minimum of 80 percent position or more. The collection of data is interpreted and analyzed using Giorgi’s descriptive analysis method, to bring out the overall impression and essence of the phenomenon described. I will explore the phenomenon of experiencing coping and control in a life phase change, through two perspectives. Antonovsky’s salutogenic perspective, which draws attention to the individuals coping resources. Bronfenbrenner’s developmental ecological perspective, which focuses on how the individuals is affected by social environments, in micro-, meso-, exo- and macro system. The findings show that the informants, regardless of age, gender, education and profession, have high expectations and reflections on becoming a retiree. Common to the informants are positive attitude to life, experience of belonging, autonomy, social support and financial security. On the other hand, everyone has different ways of handling the life phase transition, based on their personality and coping conditions. By increasing the emphasis on preparing people for this phase, they will be able to provide better conditions for achieving coping and control. It should therefore be put on the agenda, both politically, municipally and locally. | |
