Videokonsultasjon i spesialisthelsetjenesten - En kvalitativ studie om hvordan sykepleiere og leger i spesialisthelsetjenesten har erfart bruk av videokonsultasjon som poliklinisk oppfølgingsmetode til pasienter med kreftsykdom

Abstract

Bakgrunn: Antall krefttilfeller stiger årlig og moderne kreftbehandling bidrar til at flere kreftpasienter overlever enn tidligere. Økt demografi medfører et økt press på poliklinikkene, og for å imøtekomme de demografiske endringene i fremtiden, må helsesektoren utnytte teknologiske ressurser bedre. Forskning viser at videokonsultasjon som poliklinisk oppfølgingsmetode kan bidra til effektiv utnyttelse av ressurser, være et godt alternativ til ansikt-til-ansikt konsultasjoner og samtidig ivareta kvalitet i helsetjenesten. Det foreligger likevel et behov for å innhente ny kunnskap om hvordan bruk av videokonsultasjon kan tilpasses helsepersonell og hvordan helsepersonell kan ivareta relasjoner til pasienter gjennom digitale plattformer.

Metode: Kvalitativ tilnærming med et utforskende forskningsdesign. Semistrukturerte intervjuer av to sykepleiere og tre leger med erfaring med bruken av videokonsultasjoner som poliklinisk oppfølgingsmetode innen kreftomsorgen i spesialisthelsetjenesten ved et Universitetssykehus på Østlandet. Systematisk tekstkondensering som analysemetode er anvendt for å oppnå en detaljert og kunnskapsrik analyse av datamaterialet.

Resultat: Videokonsultasjoner gjør det mulig å følge opp pasienter med kreftsykdom til tross for større avstander, som kan bidra til å gi pasienter et likeverdig helsetilbud uavhengig av hvor de bor i landet, være samfunnsøkonomisk gunstig og frigjøre tid hos helsepersonell. For at tjenesten skal fungere optimalt bør brukervennlighet, god tilrettelegging og opplæring av ansatte vektlegges. Tilfredsstillende digital kompetanse og motivasjon blant ansatte kan stimulere til et positivt arbeidsklima. Videokonsultasjoner bør være et fritt valg for helsepersonell og pasient, og hvilken relasjon helsepersonell har til pasientene har betydning for om videokonsultasjoner vurderes som egnet modalitet.

Konklusjon: Resultatene fra studien tyder på at bruk av videokonsultasjon som poliklinisk oppfølgingsmetode i kreftomsorgen har både muligheter og begrensinger. Det foreligger derimot et behov for ytterligere forskning på feltet, med et større utvalg informanter og i andre kliniske kontekster.

Nøkkelord: Videokonsultasjon, helsepersonell, kreftsykdom, digital hjemmeoppfølging, digital kompetanse

Background: The number of cancer cases rises every year. Modern cancer treatment ensures that more cancer patients survive than before. Increased demographics lead to pressure on outpatient clinics. To meet the demographic changes, the health sector must utilize technological resources. Studies shows that video consultation (VC) can provide efficient utilization of resources and be a good alternative to face-to-face consultations, while maintaining quality in the health sector. However, there is a need to form new knowledge about how VC can be adapted to healthcare professionals and how to maintain relationships through digital platforms.

Methods: Qualitative approach with an exploratory design. Semi-structured interviews of two nurses and three doctors with experience of using VC as an outpatient follow-up method within cancer care in the specialist health service at a University Hospital in Eastern Norway. Systematic text condensation as an analysis method has been used to achieve a detailed analysis of the data material.

Results: VC make it possible to follow up patients despite greater distances, which can provide patients with an equal health service regardless of geographical position, be socio-economically favorable and free up time for health professionals. For the service to function in its entirety, user-friendliness, good facilitation and training of employees should be emphasized. Digital competence and motivation among employees can stimulate a positive work climate. VC should be a free choice for healthcare professionals and patients, and the relationship healthcare professionals have with patients is important for whether VC are considered a suitable modality.

Conclusion: This study indicates that the use of VC as an outpatient follow-up method in cancer care has advantages and disadvantages. However, there is a need for further research in the field, with a larger sample of informants and in other clinical contexts.

Keywords: Video consultation, healthcare professionals, oncology, digital distance follow-up, digital competence