| dc.description.abstract | Hensikten med denne undersøkelsen er å innhente mer informasjon om hvorfor det er så mange elever som ikke lykkes med å nå kompetansemålet om svømmedyktighet etter 4. klassetrinn. Jeg har valgt å sette søkelys på elevenes ferdigheter i vannet, men for å forstå elevens vei til svømmedyktighet som en helhet har jeg valgt å trekke inn lærerens kompetanse, planlegging og gjennomføring av undervisningen og elevens tidligere erfaringer i vann.
Denne oppgaven har følgende problemstilling: Hvilken betydning har elevers erfaringer med vann for at de skal nå kompetansemålet om svømmedyktighet etter 4. klassetrinn? Resultatene i denne undersøkelsen tyder på at elevers tidligere erfaringer med vann har stor betydning for å nå kompetansemålet om svømmedyktighet etter 4. klassetrinn.
Oppgaven er gjennomført med både kvalitativ og kvantitative metoder og resultatene er innhentet igjennom spørreskjema, intervju, observasjon og to svømmetester. Oppgavens metode baserer seg dermed på en metodetriangulering.
Undersøkelsen er gjennomført på en skole i Nordland, hvor en lærer og 12 elever på 4.klassetrinn har deltatt.
Resultatene fra svømmedyktighetstestene i undersøkelsen viser at elevene har vanskeligheter med å svømme 100 meter på mage og flere elever mestrer dette på rygg. To elever i undersøkelsen er svømmedyktige etter definisjonen slik den står i læreplanen i kroppsøving.
. | |
