Helsekompetanse, en kartleggingsundersøkelsen av helsekompetanse hos pasienter med langvarige smertetilstander

Abstract

Sykdomsbildet i Norge domineres av sykdommer oppstått på bakgrunn av vår livsstil og våre leveforhold. Helsetjenesten må sørge for gode og effektive pasientforløp, samt bidra til helsefremmende adferd. For å bedre helsen kreves en biopsykososial og tverrfaglig tilnærming i pasientforløpene, hvor egenmestring står sentralt. Verdens helseorganisasjon peker mot helsekompetanse som essensielt i forebygging og kontroll av kronisk sykdom og retter det mot personens ressurser til å få tilgang til, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon. Formålet med denne studien var å undersøke helsekompetansen til pasienter med langvarige smertetilstander i en setting der fastlege og privatpraktiserende fysioterapeut samarbeider gjennom Knutepunktmodellen i Kristiansand kommune?

Med utgangspunkt i den Norske utgaven av «Health Literacy Questionnaire» laget jeg et digitalt spørreskjema på nettskjema.no. Skjemaet ble delt til aktuelle pasienter via epost og SMS i en periode fra 31. januar 2022 til 9. mars 2022. 65 pasienter svarte på spørreskjemaet.

Analysene består primært av beskrivende statistikk og multippel lineær regresjon av samvariasjon mellom helsekompetanse og kjønn, alder, språk og utdanningsnivå.

Gjennomsnittscoren på HLQ var imellom 2,7 til 3,1 poeng innenfor del 1 av spørreskjemaet og 3,42 til 3,78 poeng på del 2. Innenfor dimensjonene: å vurdere helseopplysninger, aktivt engasjement med helsearbeidere, navigere i helsevesenet og evne til å finne god helseinformasjon fant jeg en positiv samvariasjon mellom helsekompetanse og de respondentene som har en femårig høyere utdanning. Jeg fant ingen samvariasjon mellom varighet av smerte og helsekompetanse. Eldre og kvinner opplever større sosial støtte for helse, i dimensjon nummer fire. Personer i alder 36-45 hadde en økt helsekompetanse innenfor den femte dimensjonen som handler om å finne helseinformasjon.

En generell svakhet med studiet er at det er få deltagere. Svarprosenten var på under 27,5 % og det er høyst aktuelt å drøfte metodisk utvalgsskjevhet. Resultatene kan ikke generaliseres.

The burden of disease in Norway is dominated by diseases that have arisen based on our lifestyle and our living conditions. The health service must ensure quality assured and efficient health care, as well as contribute to health-promoting behavior. To improve health, a biopsychosocial and interdisciplinary approach is required, with self-management at the core. The World Health Organization points to health literacy as an essential factor in the prevention and control of chronic disease and directs it to the person's resources to gain access to, understand and use health information. The purpose of this study was to investigate health literacy among patients with persistent pain in a setting where GPs and privately practicing physiotherapists collaborate through the Knutepunkt-project in Kristiansand municipality?

Based on the Norwegian edition of the «Health Literacy Questionnaire», I made a digital questionnaire on nettskjema.no. The questionnaire was distributed to relevant patients through email and SMS in a period from 31 January 2022 to 9 March 2022. 65 patients responded to the questionnaire. The analyzes consist primarily of descriptive statistics and multiple linear regression of covariation between health literacy and gender, age, spoken language, and level of education.

The average score on HLQ was between 2.7 to 3.1 points within part 1 of the questionnaire and 3.42 to 3.78 points in part 2. Within the domain: Appraisal of health information, Ability to actively engage with healthcare providers, navigating the health care system and ability to find good health information, I found a positive covariation between health literacy and the respondents who had a five-year higher education. I found no covariation between health literacy and long-term pain. Elderly, over the age of 66 and women experience greater social support for health, in the fourth domain. And people aged 36-45 had an increased health competence within the fifth dimension, appraisal of health information. A general weakness of the study is that there were few participants. The response rate was below 27.5% and it is highly relevant to discuss methodological sample bias. The results cannot be generalized.