| dc.description.abstract | Verden er og vil i fremtiden være påvirket av den økte globaliseringen, og dette bidrar til et økt mangfold også i den norske befolkningen. Med regionsreformen i 2020 fikk norske fylkeskommuner nye oppgaver, og oppfordringen var å ta i bruk den menneskelige ressursen. Fylkeskommunene skal ta et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken med sikte på å bidra til økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet, samt et større ansvar på integreringsområdet ved å bidra til at flere innvandrere deltar i arbeidslivet.
Denne studien tar for seg årsrapporter og hjemmesider til 8 norske fylkeskommuner. Et av fokusene er hvilke utfordringer og tiltak fylkeskommunene presenterer for å løse oppdraget. Vi finner at sysselsetting er området de fleste rapporterte om utfordringer, og innvandrere er gruppen som hyppigst ble omtalt. Det er et paradoks at det i mange tilfeller ikke synliggjøres en sammenheng mellom utfordringer og tiltak. Et annet fokus vi har er å avdekke hvilke mangfoldsperspektiv som ligger bak tiltakene fylkeskommunene gjør. Perspektivene er delt inn i lovperspektiv, rettferdighetsperspektiv og forretningsperspektiv/nytte-argument-perspektiv. Vi finner at lovperspektivet er det rådende, men at fylkeskommunene også synliggjør de andre mangfoldsperspektivene, i varierende grad. Det går et skille ved at fylkeskommunene ser utfordringer som skal løses, eller muligheter som skal gripes. Vi finner at enkelte fylkeskommuner viser et høyt modenhetsnivå, men at norske fylkeskommuner i det hele fortsatt har en vei å gå i å se verdien i mangfold. Studien synliggjør at norske fylkeskommuner i større grad må løfte blikket forbi hva som er lovpålagt. Oppmerksomheten må flyttes fra å rapportere korrekt om mangfold til å anvende mangfold, og den ressursen som ligger der. | |