| dc.description.abstract | Hva ytringsfrihet er, hva den bør være, og hvilke grenser den skal ha, er i skrivende stund et viktig debattema i det offentlige ordskiftet. Debattene foregår i politikken, på universitetene, i kunsten, og ikke minst: i avisene. Noen mener ytringsfriheten bør reguleres strenger med hensyn til hatefulle ytringer, andre mener ytringsfriheten skal være absolutt og ikke reguleres av staten. To uker før innlevering av denne oppgaven utga institutt for samfunnsforskning boken «Ytringsfrihet i en ny offentlighet» (Mangset et al, 2022). Gjennom kvantitative studier undersøkte de nordmenns oppfatninger om ytringsfrihet og det norske ytringsrommet. Forskerne konkluderte med at nordmenn grovt sett kan kategoriseres etter fire ulike posisjoner etter hvordan de oppfatter ytringsfriheten. En av disse posisjonene ble kalt «motkulturelle ytringsliberalister». Deres studie viser videre at denne gruppen er overrepresentert blant folk som stemte FRP ved forrige stortingsvalg. Denne gruppen mener at ytringer i seg selv ikke er skadelige, og de er kritiske til om ulike syn får komme til orde i samfunnsdebatten og tradisjonelle medier. Videre oppfatter de at ytringsfriheten er truet av «politisk korrekthet» frembrakt av etablerte medier, akademia, myndigheter, den politiske venstresiden og muslimer.
Med dette som bakteppe dykker min studie ned i Resett.no, som representant for høyreorienterte alternative medier i Norge. Jeg begrepsfester hvordan skribenter i dette mediet oppfatter ytringsfrihet, hvilke trusler de identifiserer og hvilke ideologiske forestillinger disse oppfatningene er knyttet til. Analysens teoretiske rammeverk er forankret i tidligere forskning, men baserer seg også på unike trekk ved denne oppgavens empiriske materiale. Konklusjonen i oppgaven er at disse skribentene oppfatter ytringsfriheten som et våpen folk kan bruke i kamp med «eliten». Videre oppfatter de at graden av ytringsfrihet beror på hvor stort nedslagsfelt en ytring har, og hvor lett en kan komme til orde i debatten. Endelig ser de på ytringsfriheten som truet av en «meningselitær elite», sensur, tradisjonelle medier, reguleringer, en «autoritær» stat, og ikke-vestlige kulturer. Deres argumentasjon er forankret i populistiske forestillinger med innslag av borgerlig nasjonalisme og «fryktens liberalisme». | |
