Eldres opplevelser med hverdagsrehabilitering : en kvalitativ intervjustudie

Abstract

Bakgrunn: Antallet eldre øker for hvert år, og det gjør sannsynligvis også antallet eldre med funksjonssvikt. Hverdagsrehabilitering er introdusert som en metode som skal bidra til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå blant hjemmeboende med behov for rehabilitering, og er samtidig omtalt som en måte å møte fremtidens utfordring i kommunehelsetjenesten på. Organiseringen med hverdagsrehabilitering sees også som et bidrag til at eldre får et godt liv så lenge som mulig i eget hjem. Hensikt: Hensikten med studien er å belyse og tolke eldres opplevelser med hverdagsrehabilitering. Metode: Tre menn og to kvinner mellom 84 og 92 år ble intervjuet to ganger. Første gang tidlig i forløpet av hverdagsrehabiliteringen og andre gang to uker etter at hverdagsrehabiliteringen var avsluttet. Intervjuene søkte deltakernes opplevelser med hverdagsrehabilitering mens det pågikk, og fra en tilbakeskuende vinkel i etterkant av tjenesten. Studien er forankret i fenomenologisk hermeneutikk, og analysen ble gjennomført ved hjelp av Lindseth og Norbergs anbefalinger. Resultater: Det fremkom tre hovedtemaer gjennom tolkningen av alle intervjuene: 1. Ved oppstart av hverdagsrehabiliteringen: Ufullstendige målsettinger og manglende forankring i den eldres liv. 2. Underveis i hverdagsrehabiliteringen: En beskattet aktivitet i den eldres hverdag. 3. Tiden etter hverdagsrehabiliteringen: Sviktende motivasjon og manglende oppfølging. Konklusjon: Hverdagsrehabilitering bidro til å gi hverdagene struktur, mens det pågikk. Motivasjonen for å fortsette aktivitetene etter at hverdagsrehabiliteringen er avsluttet, synes i stor grad å henge sammen med at kartleggingen i det første møtet, ikke hadde fokus på deltakernes historie og livskvalitet, men fysiske funksjonstester. Denne manglende oppmerksomheten fremstod som sentralt for hvilket utbytte de eldre fikk av hverdagsrehabiliteringen