Læringsmiljø og gjennomføring i videregående skole : Kunnskapsbasert folkehelsearbeid for å redusere sosiale helseforskjeller

Abstract

Forskerne har fulgt sju videregående skoler i tre fylker gjennom ett skoleår for å kunne belyse følgende problemstilling: Hvordan kan andelen som fullfører og består videregående opplæring økes gjennom styrking av læringsmiljøet?

Vi har fått innblikk i hvordan ledelse, ansatte, foresatte, praksisfeltet og elever beskriver og forstår læringsmiljøet. Fokus har vært forhold som påvirker at elever gjennomfører videregående skole. Det var et uttalt mål på alle skolene å øke andelen som fullfører og består utdanningsløpet. Samtidig registrerte vi store forskjeller i hvordan aktørene opplevde at skolen lykkes, og ikke minst i hvilken grad utvikling av læringsmiljøet framstår som et forutsigbart og systematisk arbeid som er forankret i hele organisasjonen. Tiltak som kan oppleves som gode enkelttiltak, men som savner forankring og støtte, har aktørene i liten grad tro på at skal lykkes.

Vi har fått data som beskriver forståelsen, iverksettelsen, forankringen og framdriften i konkrete tilnærminger for å styrke læringsmiljøet. Vi ser store forskjeller i skolenes kultur for læring, medvirkning, samarbeid og erfaringsutveksling. Vi opplever for eksempel at det uttrykker en vesensforskjell mellom to organisasjoner, når ansatte ved én skole omtaler elevene som «ungene våre» og er opptatt av å finne gode læringsmuligheter for alle elevene, mens lærerne på en annen skole har fokus på at mange elever har for svakt faglig fundament, og sviktende motivasjon, til å ha mulighet for å lykkes. Vi har også data som viser at elevene på én skole gleder seg til å bli møtt i skoledøra om morgenen. På en annen skole er elever opptatt av at medelever ikke må se dem i arbeidstøy i friminuttene, fordi de opplever at deres yrkesvalg fører til at de blir stigmatiserte.

Et spørsmål i forhold til læringsmiljøet er også hvordan skolene blir fulgt opp fra skoleeier, dvs. utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. Vi har lite data på dette fra vårt arbeide, men har registrert at skoleeier i liten grad har vært involvert i dette prosjektet, med unntak av ett av fylkene. Dette synes også å være en bekymring som har ligget til grunn for skoleeierprogrammet til KS (KS 2013)