| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som hensikt å undersøke endringsprosesser blant kreatører i norsk musikkbransje som følge av koronapandemien. Undersøkelsen tar for seg sosiokulturelle og næringsmessige endringsprosesser i feltet med fokus på kultur, kommunikasjon og kreativitet, og er basert på 10 dybdeintervjuer med et selektivt utvalg av aktører fra musikkbransjen. Oppgaven er strukturert rundt den kulturelle kretsløpsmodellen til Stuart Hall, og dens fem prosesser: Produksjon, konsum, representasjon, identitet og reguleringer. Analysen baserer seg på teori fra Anthony Giddens, Manuel Castells, Pierre Bourdieu, samt digitaliseringsteori. Hovedfunn fra oppgaven er at reguleringene fra myndighetene har ført til en slags forflytning av prosesser fra det fysiske rom over i det digitale. Dette oppleves å akselerere noen pågående prosesser, i hovedsak knyttet til digitalisering og digital kommunikasjon. Dette fører til et oppbrudd i de sosiale strukturene i samfunnet der sosial integrering skjer, som skaper en kjedereaksjon av sosiokulturelle og næringsmessige utslag i feltet. Det skaper blant annet et økt fokus/press på bruk av digitale kommunikasjonskanaler, og strategier knyttet til disse. Videre får det ulike konsekvenser for kreatørers næringsvirksomhet og produksjon, med både positive og negative utslag. Det viser seg blant annet som estetisk uttrykksmessige endringer i musikken som blir produsert, endringer i arbeidsmåter knyttet til innspilling og fremføring, og endringer i formidlingsformater. Strømmekonserter viser seg som lite bærekraftige, både næringsmessig og sosiokulturelt. Musikken mister mye av sin funksjon for mange når den fjernes fra identitetsfellesskapene i det sosiale rom. Dette kommer til uttrykk som et stort savn etter fysisk samhandling og mellommenneskelig «kjemi» og «energi». Disse fellesskapene har tilsynelatende en viktig rolle i utviklingen og opprettholdelsen av kulturell og individuell identitet. Videre har reguleringene fra myndighetene skapt usikkerhet og ustabile forhold for mange. Dette kobles til en viss kompetanseflukt fra feltet, og en bekymring om skade gjort på grobunnen av nye aktører. Det vises til en mangel på forståelse for bransjens dynamikker i virkemiddelapparatene, men uttrykkes stor takknemlighet for at disse finnes, og at de har vært kritiske for å opprettholde aktivitet gjennom en vanskelig tid. | |
