En nyansering av den norske EU-debatten

Abstract

Forholdet mange har til EU-debatten, både som forsker og leser, er ofte kvantitativt og deskriptivt. Grafer og tabeller som viser hva velgerne mente og ikke mente om ulike temaer er vanlige forekomster. Men hvorfor mente velgerne det de mente, og hvordan kan vi forstå og forklare dette?

I denne studien ønsker forfatteren å tette det kunnskapshullet som finnes innenfor temaet. Måten dette ble gjort på var at en idéhistorisk lesning av EU-debattene på 70- og 90-tallet for å kartlegge velgernes verdigrunnlag. Det har vist seg at noen av de typiske forklaringene på hvorfor man stemte både ja- og nei er vel så viktige som tidligere opplevd, men mange nyanser er oppdaget. Når velgernes verdigrunnlag var kartlagt og et analyseskjema var blitt etablert kunne disse funnene bidra til en forståelse av velgernes handling.

En empirisk analyse av 8 velgeres innsendere og debattartikler i forkant av folkeavstemningen om norsk medlemskap i den Europeiske Union i 1994 er gjennomført. Det viser seg at både tilhengere og motstandere hadde et verdigrunnlag som skiller seg betraktelig fra det man kunne tenkt seg når man leser kvantitativ forskning. Hvis noen hadde fortalt meg før denne studien at det fantes EU-motstandere som argumenterte for at innflytelse og samarbeid i internasjonal sammenheng var noe av det viktigste, ville jeg nok rykket på skuldrene og henvist til disse grafene og tabellene som forteller oss noe helt annet. Nettopp slike nyanser har denne kvalitative, fortolkende studien bidratt til å avdekke.