Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSunde, Arnstein
dc.contributor.authorRemmen, Torbjørn
dc.date.accessioned2022-07-07T16:41:21Z
dc.date.available2022-07-07T16:41:21Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6575889:50050139
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3003576
dc.description.abstractFormålet for dette studiet var å sammenligne fysiologiske faktorene som; maksimal styrke, VO2max, arbeidsøkonomi og antropometriske forskjeller med akselerasjonsfasen, maksimal hastighet og den totale hurtighetsprestasjon i fristil langrenn. Metode: fire mannlige og to kvinnelige juniorutøvere, som alle konkurrerte aktivt i langrenn. Det ble gjennomført datainnsamlinger i antropometriske variabler som kroppshøyde, kroppsvekt og body mass index (BMI). De ble også testet i 3000 meter løping på bane. Utvalget ble også testet i repetisjon maksimum 1 RM i nedtrekk og benkpress for å estimere maksimal styrke i overkropp. Det ble også gjennomført repeterte 70-metersspurter i fristil langrenn rulleski, med fire målinger underveis på henholdsvis 5, 10, 30, 50 meter. Fatigue ble i studiet estimert til snittet av de to siste sprintene minus snittet av de to første. Resultat: De enkeltvariabelene som korrelerte best med hurtighetsprestasjonen var 1 RM benkpress og 1 RM nedtrekk. Sammenhengen mellom 1 RM benkpress og gjennomsnittet av 70 meter sprint var (r = - 0.97, p < 0.01, SEE = 4.1 %) (fig. 4). Sammenhengen mellom 1 RM benkpress og gjennomsnittets prestasjon av akselerasjonsfasene (5m) var (r=-0,84, p < 0.05, SEE = 9.2 %). Sammenhengen mellom 1 RM benkpress og gjennomsnittets prestasjon av akselerasjonsfasene (10m) var (r=-0,92, p < 0.01, SEE = 6.6 %). Sammenhengen mellom 1 RM nedtrekk og 70 meter sprint var (r=-0,95, p < 0.01, SEE = 5.5 %) (fig. 5). Sammenhengen mellom 1 RM nedtrekk og prestasjon av akselerasjonsfasene (5m) var (r=-0,85, p < 0.05, SEE = 9.6 %). Sammenhengen mellom 1 RM nedtrekk og prestasjon av akselerasjonsfasene (10m) var (r=-0,95, p < 0.01, SEE = 7.0 %). Konklusjon: De maksimale styrkevariablene (1 RM benkpress og 1 RM nedtrekk) korrelerte signifikant med hurtighetsprestasjon (70 meter) fristil rulleski. De maksimale styrkevariablene korrelerte sterkt med akselerasjonsfasen av hurtighetsdragene. Det ble også påvist en sterk sammenheng i hurtighetsprestasjonen og prestasjonene målt i akselerasjonsfasen.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleSammenhengen mellom akselerasjonsfase, prestasjon 3000 meter, styrke i overkropp og evne til gjentatte sprinter i fristil langrenn
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel