| dc.description.abstract | Alle er en del av forbrukersamfunnet i en eller annen grad. Noen mer enn andre. Det kan likevel se ut til at de som tar en mindre del i forbrukersamfunnet, føler at de lever et lykkelige liv. Verden i dag preges av en klimakrise som vil ramme generasjonene etter oss. Derfor har livsstilen minimalisme blitt en viktig del i det å flytte oss i en mer bærekraftig forbrukerretning, med våre framtidige generasjoner i fokus.
I oppgaven ta jeg for meg problemstillingen: Hvilke sammenhenger påstås det å være mellom forbrukerminimalisme og lykke? For å svare på denne problemstillingen har jeg også svart på underproblemstillingene: Hvilke påståtte utfall framstiller minimalister at denne livsstilen gir? Og Er det noen påståtte sammenhenger som virker mer fremtredende enn andre?
Denne problemstillingen har blitt besvart ved å analysere fire viktige bidrag i form av bøker på området. Her har det blitt tatt utgangspunkt i minimalistenes egne påstander om hva de har fått ut at å gå over til en mer minimalitisk livsstil kontra det livet de levde før, som i alles tilfeller var i en overflod av ting. For å se hvordan påstandene kommuniseres har brukt Habermas gyldighetskrav blitt brukt til å finne ut om påstandene kun gjelder minimalistens egne meninger, eller om disse er generaliserbare.
Det kommer frem at mer tid og mindre stress er noen av de viktigste utfallene minimalisme kan gi oss. Disse frigjør energi til å fokusere på ting i livet som faktisk gjør en lykkelig. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, viser forskning at materialisme ikke øker lykkefølelsen. Man blir altså ikke lykkeligere når metningspunktet for våre grunnleggende behov er nådd. Dersom en person har alle de basale behovene dekket og ikke føler en mangel som går ut over livskvaliteten, er det kanskje ikke mer ting som vil gjøre denne personen enda lykkeligere. Det virker derfor som at minimalisme kan være nøkkelen til lykke. | |