| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven var å få innsikt i hva hvitvasking er. Vi har sett på kryptovalutamarkedet og dets funksjoner, og sett det opp mot dagens økonomiske system og hvitvaskingsloven fra 2018. Hvitvasking er et sentralt tema når det gjelder økonomisk kriminalitet, og gjennomføres stort sett alltid ved misbruk av bankvesenet. Banker og myndighetene, som for eksempel finansdepartementet, Økokrim, politiets sikkerhetstjeneste og finanstilsynet har ansvaret for å forebygge og bekjempe hvitvasking i Norge. De skal i henhold til hvitvaskingsregelverket avdekke kundenes transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger og terrorfinansiering. Videre skal mistenkelige rapporter sendes til Enheten for Finansiell Etterretning (EFE) i Økokrim.
Det finnes ulike typer økonomisk kriminalitet, men vi skal fokusere på bruk av kryptovaluta. Dette er en digital valuta som bruker kryptografi for å sikre transaksjoner, noe som gjør det veldig vanskelig å spore tilbake. Derfor har bankene en spesiell rolle i arbeidet mot å kunne avdekke og bekjempe hvitvasking av kryptovaluta. Det er derfor viktig at bankene har gode rutiner for kundekontroll, og kan avdekke mistenkelige transaksjoner.
Myndighetene har de siste årene gitt stor kritikk til bankene, som skyldes store mangler i etterlevelse av hvitvaskingsloven hos bankene, som er rapporteringspliktige. Bankene på sin side kritiserer myndighetene for manglende ressurser, og de krav og sanksjonene som de har satt opp for bankene. I tillegg stiller de spørsmålet om regelverket er effektivt eller ikke. I mange andre land har det vært forsket på bankenes rolle innenfor anti-hvitvasking og bruk av kryptovaluta, men det har vært lite forskning på det her i Norge. Oppgavens hensikt er derfor å gi en bedre forståelse for hva hvitvasking og kryptovaluta er, hvordan systemet fungerer, og ikke minst hvilke tiltak norske banker har for å avdekke bruk av dette. I tillegg har vi valgt å se på hvorvidt kryptovaluta kan fungere som en pengeenhet og en eventuell erstatning for dagens pengesystem.
Med bakgrunn i dette har vi utarbeidet følgende problemstilling:
Vil bruk av kryptovaluta i hvitvasking medføre at hvitvaskingstiltakene til norske banker blir mindre effektive?
For å kunne besvare problemstillingen har vi utformet fire forskningsspørsmål:
1. Hvitvaskingsregelverket: Åpner hvitvaskingsloven for tiltak som er effektive mot bruk av kryptovaluta for hvitvasking?
2. Tiltak og rapporteringsplikt: hvilke tiltak anvender norske banker for å avdekke hvitvasking ved bruk av kryptovaluta?
3. Ressursbruk: Bruker banken store ressurser for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering?
4. Teknologi og innovasjon: Åpner bruk av kryptovaluta opp for nye hvitvaskingsmetoder?
Studien vår ser på disse utfordringer og ser dette i lys med tidligere forskning og teoretiske rammeverk. Vi har sett nærmere inn på den norske banksektoren, deres arbeid daglig for å avdekke og bekjempe hvitvasking og andre typer økonomisk kriminalitet og implementering av loven. Primærdataen vår ble innhentet ved å utføre en kvalitativ studie, ved hjelp intervju av personer fra banksektoren, som metode for datainnsamling. Dette for at vi skal kunne undersøke nærmere på om det nye regelverket er effektiv nok til å avdekke hvitvasking av kryptovaluta. Og utvalget i oppgaven består av fire personer fra tre ulike banker av ulik størrelse.
Våre funn i denne studien viser en sterk indikasjon på en rekke problemer ved implementering av hvitvaskingsloven. Bankene har problemer med den doble rollen de spiller, ved at de skal håndterer myndighetenes og kundenes interesse, som for det meste er motstridende, og mener at dette er veldig utfordrende og ressurskrevende. I tillegg opplever bankene at noe av deres arbeid er bortkastet, ettersom det er få saker som blir tatt videre av myndighetene. Studien viser også at det er en del kommunikasjonsproblemer, nettopp på grunn av prinsipal-agent-forholdet, fordi partene har tilgang til ulik informasjon om situasjonen.
Vi kom fram i studien at kryptovaluta i seg selv ikke gjør hvitvaskingstiltakene mindre effektive, ettersom tiltakene gjelder for alle typer økonomisk kriminalitet. I tillegg er ikke kryptovaluta et stort problem og trussel for det norske pengesystemet per i dag. Bankene mener at det er behov for kryptovaluta og blokkjede-teknologien i fremtiden. Det er derfor ekstra viktig at både banken og myndighetene jobber tett sammen for at denne muligheten ikke blir tatt over av de kriminelle. Funnene i studien viser at bankene blir påvirket av tvingende isomorfisme ved at myndighetene krever at bankene skal etterleve hvitvaskingsregelverket. I tillegg viser det seg at det er løse koblinger mellom tolkning av loven og implementering av den. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this assignment was to gain insight on what money laundering is. We have looked at the cryptocurrency market and its functions and set it up against the current economic system and the Money Laundering Act from 2018. Money laundering is a key issue when it comes to financial crime and is for the most av time conducted by the misuse of the banking system. Banks and the authorities, such as the Ministry of Finance, Økokrim, the police security service and the Norwegian Financial Supervisory Authority, handle preventing and combating money laundering in Norway. Following the money laundering regulations, they must show customers' transactions in connection with the proceeds of crime and terrorist financing. Furthermore, suspicious reports must be sent to the Unit for Financial Intelligence (EFE) in Økokrim.
There are multiple types of financial crime, but we will focus on the use of cryptocurrency. This is a digital currency that uses cryptography to secure transactions, making it difficult to trace back. Therefore, banks have a special role in the work towards being able to detect and combat money laundering of cryptocurrencies. It is therefore important that banks have good routines for customer control and can detect suspicious transactions.
In recent years, the authorities have given great criticism to the banks, which are due to major deficiencies in compliance with the Money Laundering Act at the banks, which must report. The banks, for their part, criticize the authorities for lack of resources, and the demands and sanctions they have set for the banks. In addition, they ask the question whether the regulations are effective or not. In other countries, there has been research on the role of banks in anti-money laundering and the use of cryptocurrency, but there has been little research on this here in Norway. The purpose of the thesis is therefore to supply a better understanding of what money laundering and cryptocurrency is, how the system works, and not least what measures Norwegian banks have to uncover the use of this. In addition, we have chosen to look at whether cryptocurrency can function as a monetary unit and a replacement for the current monetary system.
Based on this, we have prepared the following problem:
Will the use of cryptocurrency in money laundering mean that the money laundering measures of Norwegian banks will be less effective?
To be able to answer the problem, we have designed four research questions:
1. Money laundering regulations: Does the Money Laundering Act open for measures that are effective against the use of cryptocurrency for money laundering?
2. Measures and reporting obligations: what measures do Norwegian banks use to detect money laundering using cryptocurrency?
3. Use of resources: Does the bank use large resources to combat money laundering and terrorist financing?
4. Technology and innovation: Does the use of cryptocurrency open for new money laundering methods?
Our study looks at these challenges and sees this considering earlier research and theoretical frameworks. We have taken a closer look at the Norwegian banking sector, their work daily to uncover and combat money laundering and other types of economic crime and the implementation of the law. Our primary data is based on a qualitative study, using interviews with people from the banking sector, as a method of data collection. This is so that we can investigate further whether the new regulations are effective enough to detect money laundering of cryptocurrencies. And the sample in the thesis consists of four people from three different banks of varied sizes.
Our findings in this study show a strong sign of problems with the implementation of the Money Laundering Act. The banks have problems with the dual role they play, in that they must deal with the interest of the authorities and customers, which is mostly conflicting, and believe that this is incredibly challenging and resource intensive. In addition, the banks experience that their work is wasted, as there are few cases that are taken further by the authorities. The study also shows that there are communication problems, precisely because of the principal-agent relationship, because the parties have access to different information about the situation.
We found also that cryptocurrency does not make money laundering measures less effective, as the measures apply to all types of economic crime. In addition, cryptocurrency is not a major problem and threat to the Norwegian monetary system today. Banks believe that there is a need for cryptocurrency and blockchain technology in the future. It is therefore extra important that both the bank and the authorities work closely together, so the criminals do not take over this opportunity. The findings of the study show that the banks are affected by compelling isomorphism in that the authorities require the banks to follow money laundering regulations. In addition, it turns out that there are loose links between the interpretation of the law and its implementation. | |
