| dc.description.abstract | Hensikt
Hensikten var å undersøke om kontrastsensitivitet målt med digital prosjektortavle og Mars kontrastsensitivitetstest (Mars) målte likt. Er digital prosjektortavle egnet for måling av kontrastsensitivitet i forbindelse med førerkort, er den like god og nøyaktig som den standardiserte Mars testen? Det ble i tillegg undersøkt hvilken sammenheng det var mellom kontrastsensitivitet og sjåførens egen synsopplevelse ved kjøring i forskjellige lysforhold. Hensikten med å finne denne sammenhengen var å undersøke om det var redusert kontrastsensitivitet hos sjåfører som ikke likte å kjøre i mørke eller andre vanskelige lysforhold.
Metode
Kontrastsensitivitet ble målt med HDC-9000N/PF Huvitz Digitale chart (Huvitz) på 106 deltagere i alderen 21-84 år, 37 menn og 69 kvinner. Resultatene ble sammenlignet med Mars (gullstandard). Målingene ble utført to ganger med ca 14 dagers mellomrom. Det ble undersøkt om testene målte likt i ulike aldersgrupper. I tillegg ble det undersøkt om testene målte likt ved redusert visus og/eller okulær patologi. Tiden ble tatt for binokulær måling for å undersøke om testen brukte lik tid.
Et kort spørreskjema ble besvart av deltageren for å undersøke sammenheng mellom kontrastsensitivitet og egenvurdert synsopplevelse i forskjellige lysforhold ved bilkjøring.
Resultat
Det var ingen signifikant forskjell i målt kontrastsensitivitet mellom testene for hele gruppen samlet (p = 0,16). Kontrastsensitivitet ved Huvitz målte M = 1,81 logCS (sd 0,19), og Mars M = 1,78 logCS (sd 0,09). Dette var verdier som Mars oppgir som normalverdier i forhold til aldersgruppen (M = 58,01 år). Begge testene viser signifikant reduksjon av kontrastsensitivitet med økende alder Huvitz; (p < 0,001 R2 = 0,18, r = -0,43) og Mars; (p < 0,001, R2 = 0,19, r = -0,44). Testene målte ulik verdi i yngste; 21-49 år (p = 0,01), og eldste aldersgruppe; 70-84 år (p = 0,04). Det var heller ikke lik verdi ved redusert visus ≤ 0,1 logMar (p = 0,03) og ved cataract ≥ 1 LOCS III (p = 0,02). Testene hadde signifikat ulik testtid (p < 0,001). Huvitz brukte M = 30,10 sek (sd 16,07) første gang, og M = 34,96 sek (sd 14,66) andre gang, og hadde dermed signifikant ulik testtid ved 1. og 2. måling (p < 0,001). Mars målte lik verdi ved test 1 og test 2 (p = 0,46) med M = 22,26 sek (sd 8,96). Regresjonsanalyse viste signifikant sammenheng mellom mørkekjøring og kontrastsensitivitet, men svak korrelasjon; Huvitz (p = 0,051, R2 = 0,07, r = -0,18) og Mars (p < 0,01, R2 = 0,15, r = -0,25). Kjøreforhold i mørke og regn hadde kun signifikant sammenheng med kontrastsensitivitet målt ved Mars (p = 0,03), og svakere korrelasjon, r = -0,09 (Huvitz), r = -0,06 (Mars). De andre lysforholdene hadde ingen signifikant sammenheng med kontrastsensitivitet. 6 av 10 likte ikke å kjøre i mørke og regn, halvparten opplevde lysforhold med regn og tåke som vanskelig, nesten 4 av 10 hadde problemer med blending, og 3 av 10 likte ikke å kjøre i mørke. 8 av 10 synes det var lett å kjøre i lysforhold ved hvite vinterveier, og alle synes det var lett å kjøre i dagslys. Det var ingen signifikant forskjell i kontrastsensitivitet mellom gruppen som rapporterte «lett» og gruppen som rapporterte «vanskelig» blant de forskjellige lysforholdene.
Konklusjon
Det er mange fordeler ved bruk av digital tavle, og denne studien viser at det måles lik verdi av kontrastsensitivitet ved Huvitz og Mars. Studien viser at normale aldersendringer av kontrastsensitivitet identifiseres like godt med begge testene. Dette tyder på at digital tavle kan brukes i klinisk optometrisk praksis i forbindelse med førerkort. Huvitz har likevel sine begrensninger og bør brukes ved forsiktighet ved redusert visus da den ser ut til å vise lavere verdi av kontrastsensitivitet enn Mars.
Studien finner at måling av kontrastsensitivitet ved både Huvitz og Mars tar ca 30 sekunder, og er derfor lett å innlemme i synsundersøkelsen. Begge testene finner sammenheng mellom redusert kontrastsensitivitet og mørkekjøring, men kun Mars finner sammenheng med mørke og regn. Dette betyr at optiker vil kunne gi gode råd til sjåfører i forbindelse med mørkekjøring ved kartlegging av kontrastsensitivitet.
Studie kan ikke konkludere med at redusert kontrastsensitivitet var årsaken til at sjåfører ikke likte å kjøre i mørke eller dårlig vær, slik andre studier viser.
Det er behov for mer forskning på sammenheng mellom kontrastsensitivitet og egenvurdert synsopplevelse ved kjøring i mørke og andre vanskelige lysforhold. Dette studie hadde for få deltagere over 70 år for å finne denne sammenhengen. | |