En netthandelsklynge i Vestfold og Telemark?: En utredning om behov og ressurser for en søknad om klyngestatus i Arenaprogrammet

Abstract

Formålet med denne rapporten er å utrede betingelsene å utvikle en næringsklynge innen netthandel i Vestfold og Telemark-regionen med utspring fra netthandelsbedriftene i Sandefjord. Den er en leveranse innen innovasjons- og forskningsprosjektet Vivant Digital, der Sandefjord Næringsforening og Sandefjord kommune er partnere sammen med USN. Rapporten skal gi et beslutningsgrunnlag for eventuelle videre tiltak rettet mot netthandelsnæringen i regionen og særlig muligheten for å søke om opptak i Arenaprogrammet i Norwegian Innovation Clusters (NIC). Rapporten har tre deler. Del en gir en kunnskapsstatus innen næringsklynger og innovasjonssystemer, del to analyserer registerdata og primærdata om verdiskaping, fortetting og andre nøkkelfaktorer som beskriver netthandelsnæringen, og del tre diskuterer konsekvenser, muligheter og utfordringer for videre klyngeutvikling. Vestfold og Telemark fylke preges av flere ansatte innen netthandel per innbygger enn noe annet fylke og mange av disse ansatte tilhører bedrifter i Sandefjord kommune. Netthandelsbedriftene i området er gjerne noe større målt i antall ansatte og verdiskaping enn i resten av landet og det er tydelig grad av vertikale forbindelser mellom bedrifter i verdikjeden knyttet til netthandel (f.eks. systemleverandører, nettbutikker og logistikk- og lagerfirmaer). Slike opphopninger og forbindelser samt et felles arbeidsmarked og behov for å få tilført netthandelskompetanse til klyngen viser at det kan være grunnlag til å formalisere klyngen mer. Konklusjonene omhandler tre overordnede forhold: a) de strukturelle betingelsene for positive samarbeidseffekter er klart til stede i Sandefjord, b) det eksisterer områder der bedriftene har varige felles interesser, c) likevel preges netthandelsbransjen i Sandefjord av nettverksstruktur, bedriftsinteresser og en næringskultur som reduserer insentivene for å formalisere en næringsklynge rundt de sentrale og etablerte netthandelsaktørene i Sandefjord. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av resultatene sett i lys av Klyngeprogrammets kriterier for tildeling av støtte. Vi identifiserer tre mulige klyngedannelser avgrenset til skalaintensiv netthandel (store netthandelsbedrifter), entreprenøriell netthandel (unge nystartede bedrifter) og lokal varehandel (inkludert detaljhandlere med fysiske og nettbutikker) og diskuterer de tre ulike løsningenes forutsetninger for å oppfylle Klyngeprogrammets kriterier. I lys av denne diskusjonen fremkommer også råd om hvordan et videre arbeid mot en formalisering av en netthandelsklynge kan ta form. Bevisste valg mellom de tre målgruppene og avklaring av de ulike kompetansebehovene, innovasjonsaktivitetene og verdiskapningseffektene disse kan ha er blant anbefalingene i rapporten.