Helsetjenesten i endring: Sykepleieres kompetansebehov ved bruk av digital hjemmeoppfølging i kommunehelsetjenesten

Abstract

Bakgrunn: Digital hjemmeoppfølging i kommunehelsetjenesten til personer med kroniske sykdommer er et nasjonalt satsingsområde i Norge. Bruk av digital hjemmeoppfølging er en ny arbeidsoppgave for sykepleiere og kan derav medføre et nytt kompetansebehov. Det teoretiske rammeverket som er anvendt i dette studiet er TEKU-modellen og personorientert helsearbeid.

Formål: Formålet med denne studien er å utvikle kunnskap om hva slags kompetansebehov sykepleiere i kommunehelsetjenesten har ved bruk av digital hjemmeoppfølging til pasienter med kroniske sykdommer.

Metode: Studiet har et eksplorerende forskningsdesign med kvalitativ tilnærming. Strategisk utvalg bestående av seks sykepleiere som arbeider med digital hjemmeoppfølging i kommunhelsetjenesten er valgt. Det er utført individuelle semistrukturerte intervju og analysen er gjennomført med bruk av tematisk analyse.

Resultat: Den tematiske analysen identifiserte fire hovedfunn. I arbeid med digital hjemmeoppfølging har sykepleierne behov for: 1) Teknologisk kompetanse med fokus på at sykepleierne skal lære seg teknologien og tilpasse teknologien til pasientene og deres behov. 2) Organisatorisk kompetanse med fokus på tjenesteorganisering og samhandling. 3) Innovativ kompetanse med fokus på avstandsvurdering, digital opplæring og sykepleierens endrede ansvarsområde. 4) Relasjonell kompetanse med fokus på kommunikasjon og den mellommenneskelige relasjonen mellom pasient og sykepleier ved bruk av digital hjemmeoppfølging.

Konklusjon: Funn fra dette studiet viser at sykepleiere som arbeider med digital hjemmeoppfølging i kommunehelsetjenesten har behov for kompetanse på flere ulike områder. Kompetansebehovene til sykepleiere endres hovedsakelig fordi oppfølgingen av pasientene skjer på avstand og det derav innebærer nye systemer og endrede arbeidsoppgaver for sykepleierne. For å utvikle denne kompetansen har sykepleierne behov for opplæring og kontinuerlig kompetanseheving da dette er et arbeidsområde som er i stadig utvikling. Dette studiet har overførbarhet til klinisk praksis ved at det er en aktuell digital helsetjeneste som stadig flere sykepleiere- og annet helsepersonell arbeider med.

Nøkkelord: Digital hjemmeoppfølging, kompetansebehov, sykepleier, kommunehelsetjenesten, personorientert helsearbeid.

Background: Telecare in the municipal health care for persons with chronic diseases is a national priority area in Norway.Use of telecare is a new work task for nurses and may thus entail a new need for competence. The theoretical framework used in this study is the TECS-model and person-centred practice.

Aim: The aim of this study is to develop knowledge on the type of competence needed by nurses in the municipal health service with regard to the use of telecare for patients with chronic diseases.

Methods: The study has an exploratory research design using a qualitative method. A strategic sample was chosen, consisting of six nurses working with telecare in the municipal health service. Individual semi-structured interviews were conducted, and the analysis was performed using thematic analysis.

Results: The thematic analysis identified four main findings. In the work with telecare nurses need: 1) Technological competence with a focus on learning the technology and adapting the technology to the patients and their needs. 2) Organizational competence with a focus on organization of the service and interaction. 3) Innovative competence with a focus on distance assessment, digital training and the nurses changed area of responsibility. 4) Relational competence with a focus on communication and the interpersonal relationship between patient and nurse when using telecare.

Conclusion: The findings from this study show that nurses who work with telecare in the municipal health service require competence in several different areas. The changes in nurses’ need for competence are primarily based on the distance involved in the follow-up of patients, and this entails new systems and changes the nurses’ work tasks. To develop this competence, the nurses need training and continuous competence enhancement in an area that is constantly developing.

This study is transferable to clinical practice since telecare is a current digital health service that a growing number of nurses and other healthcare professionals currently work with.

Key words: Telecare, competence, nurse, municipal health service, person-centred practice.