Hemmere og fremmere for vellykket implementering av teknologi i helse- og omsorgssektoren

Abstract

Den norske helse- og omsorgssektoren står foran store utfordringer de neste tiårene, med en aldrende befolkning, knapphet på helsepersonell og økte forventninger fra innbyggere. For å møte disse utfordringene blir teknologi et viktig virkemiddel. En av anbefalingene i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet er å oppgradere eldre analoge pasientvarslingsanlegg med nye digitale løsninger som støtter tjenester av høyere kvalitet og effektivitet.

Det er behov for mer forskning på implementering av teknologi i helse- og omsorgstjenesten, og denne studien har som formål å bidra med erfaringer og kunnskap innenfor feltet, slik at kommuner i større grad lykkes. Problemstillingen er formulert slik: Hvilke hemmere og fremmere opplever de ansatte ved implementering av et digitalt pasientvarslingsanlegg på et sykehjem?

Gjennom en deskriptiv tverrsnittsstudie er det forsket på et prosjekt som implementerte et digitalt pasientvarslingsanlegg på et sykehjem. Studien benyttet seg av MIDI-rammeverket fra Fleuren et al. (2014) og 43 respondenter har tatt stilling til 29 determinanter. Analyser av data viser at kommunens strategier for implementering var vellykket. 28 determinanter hadde en overvekt av positiv rangering og en determinant (D28) hadde likevekt mellom positiv og negativ rangering.

En determinant (D28) ble klassifisert som hemmer. Studien fant at ansatte manglet tilbakemeldinger på fremdrift til implementering og drift. Dette tyder på at kommunens informasjonsstrategi ikke lyktes. Fem determinanter (D7, D9, D10, D15A og D15B) ble klassifisert som fremmere. Viktige funn var at ansatte satte trygghet for beboer høyt og følte et kollektivt ansvar til å bruke teknologi. I tillegg påvirket subjektive normer implementeringen og ansatte opplevde at teknologien var relevant for beboere.

Denne studien tilfører erfaringer innen implementering av teknologi i helse- og omsorgssektoren og bekrefter eksisterende kunnskap innenfor feltet. Videre bidrar studien med konkrete anbefalinger til kommuner for å bidra til at de kan lykkes med implementering av teknologi i sine tjenester.

In the coming decades, the Norwegian health care system is facing big challenges. The population is aging, shortage of healthcare workers, and increased expectations from the public. Technology will be an important tool to meet these challenges. One of the recommendations from the Norwegian Welfare Technology Program is to upgrade traditional analog nurse call systems to new digital solutions, to help increase service efficiency and quality.

There is a need for more research on implementing technology in health care services, and this study aims to contribute with experiences to help municipalities succeed with their implementation projects. The thesis statement is: Which facilitators and barriers do the care providers experience during implementation of a digital nurse calling system in a residential care facility.

A cross-sectional study approach was used to collect data from a project that implemented a digital nurse calling system. The MIDI-framework (Fleuren et al., 2014) was used, and 43 respondents evaluated 29 determinants from the framework. The data analysis confirmed that implementation strategies in the project were successful. Overall, 28 determinants were evaluated as positive, and one (D28) as neutral.

One determinant (D28) was identified as a barrier. The study found that the care providers experienced a lack of feedback from the implementation. This indicates that the projects strategy for information was unsuccessful. Five determinants (D7, D9, D10, D15A og D15B) were identified as facilitators. Increased safety for residents and families was important for the care providers, and they felt a common responsibility to use the technology. Further, subjective norms contributed to the implementation, and the technology had relevance for the resident.

This study contributes with experiences to help municipalities succeed with their implementation projects and confirms existing knowledge in implementation research. Further, the study gives specific recommendations for municipalities to help them succeed with implementation projects.