Funksjonsvurdering av eldre med hoftebrudd

Abstract

Bakgrunn: Norge har en høy forekomst av hoftebrudd. Et hoftebrudd er assosiert med dårlig prognose, og mange gjenopptar ikke preoperativt funksjonsnivå. Etter en hoftebruddoperasjon er det svært viktig å komme raskt i gang med mobilisering og opptrening. Funksjonsvurdering er en viktig del av fysioterapioppfølgingen på sykehus etter et hoftebrudd, men det foreligger i dag ingen konsensus om hvilke standardiserte kartleggingsverktøy som egner seg best for hoftebruddpasienter før utskrivelse fra sykehus.

Hensikt: Hensikten er å medvirke til å finne et kartleggingsverktøy for fysisk funksjon som er gjennomførbart få dager etter en hoftebruddsoperasjon.

Metode: Dette er en oppfølgingsstudie med et prospektivt design, der 50 hjemmeboende hoftebruddpasienter over 65 år ble inkludert fra tre sykehus i Vestre Viken Helseforetak. Pasientene ble testet med både funksjonstesten Elderly Mobility Scale (EMS) og Short Physical Performance Battery (SPPB) før utreise fra sykehuset. Andelen som klarte å fullføre funksjonstestingen, definert som en skår over null, ble undersøkt opp mot demografiske variabler, type brudd, type operasjon, smerter, preoperativt funksjonsnivå, antall fall siste år, frykt for å falle og omsorgsnivå ved utreise.

Resultater: Alle de 50 inkluderte hoftebruddpasientene evnet å gjennomføre funksjonstesten EMS før utskrivelse fra sykehuset, mens det var 16 pasienter som ikke evnet å gjennomføre SPPB. De som ikke evnet å gjennomføre SPPB hadde signifikant høyere gjennomsnittlig smerteskår ved aktivitet, og signifikant lavere gjennomsnittlig preoperativ funksjon, målt med New Mobility Score (NMS). Statistiske analyser viste at EMS differensierer bedre ved lavere testskår, mens SPPB differensierer bedre ved høyere testskår. Begge funksjonstestene var egnet til å predikere utskrivelse til korttidsopphold, men EMS bruker øvre del av sin skala, mens SPPB bruker nedre del av sin skala.

Konklusjon: EMS egner seg for hoftebruddpasienter med et lavere funksjonsnivå, mens SPPB egner seg bedre for de sprekeste. Det synes fornuftig å ha flere funksjonstester å velge mellom i en foretaksomfattende hoftebruddprosedyre.

Background: Norway has a high incidence of hip fractures. A hip fracture is associated with poor prognosis, and many do not resume preoperative functioning levels. After a hip fracture operation, it is very important to get started quickly with mobilization. Functional assessment is an important part of physiotherapy follow-up in hospitals after a hip fracture, but there is currently no consensus on which standardised screening tools are best suited for hip fracture patients before discharge from hospital.

Aim: The aim is to help find a physical function screening tool that is feasible a few days after hip fracture surgery.

Method: This is a follow-up study with a prospective design, in which 50 home-dwelling hip fracture patients over the age of 65 were included from three hospitals in Vestre Viken HF. Patients were tested with both the Elderly Mobility Scale (EMS) and the Short Physical Performance Battery (SPPB) prior to leaving the hospital. The percentage who managed to complete the function testing, defined as a score higher than zero, was examined against demographic variables, type of fracture, type of surgery, pain, preoperative function level, number of falls in the last year, fear of falling and level of care at discharge.

Results: All 50 included hip fracture patients were able to complete the EMS prior to discharge from the hospital, while there were 16 patients who were unable to complete the SPPB. Those who were unable to perform SPPB had significantly higher average pain scores when active, and significantly lower average preoperative function, measured by New Mobility Score (NMS). Statistical analyses showed that EMS differentiates better at lower test scores, while the SPPB differentiates better at higher test scores. Both functional tests were suitable for predicting discharge destination, but EMS uses the upper part of its scale, while the SPPB uses the lower part of its scale.

Conclusion: EMS is suitable for hip fracture patients with a lower level of function, while SPPB is better suited for the fittest patients. It is beneficial to have multiple functional tests to choose from in a hip fracture procedure.