Innovasjonspraksiser i IKT-bedrifter
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/296618Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Innovasjonspraksiser er en integrert og strategisk del av IT-bedriftenes utviklingsaktiviteter på tjenestetilbud, men også på kontinuerlig forbedring av interne ressurser, prosesser og forretningsmodeller. En økende andel tjenesteleveranser skjer elektronisk, produsert av KIBS-tilbydere som IT-bedrifter. Disse e-tjenestene har andre karakteristikker enn tradisjonelle tjenester i forhold til tjenestevariasjon, graden av samskapning, immaterialitet, heterogenitet og lagring. Kostnadene for å skalere e-tjenester er generelt mye lavere enn for tjenester som frisør og advokat. Reduksjon i tjenestevariasjon og standardisering er vanligvis enklere for e-tjenester da tjenestemøtet og samskapning ofte skjer gjennom like elektroniske brukergrensesnitt. Andre årsaker kan være knyttet til forskjeller i KIBS organisasjonsstruktur, risikovillighet, endringstakt og ansatt kunnskapsnivå.
Dette studiet bruker det teoretiske rammeverket Resurs-Prosess Rammeverk for ny tjenesteutvikling til å undersøke hvilke innovasjonspraksiser tre utvalgte IT-bedrifter bruker på mikronivå. Er de samme som brukes i tradisjonell NSD? Rammeverket integrer både prosess og resursorienterte praksiser, fra ledelsesperspektiv.
Studien bekrefter tidligere forskningsfunn om at «innovasjonspraksiser er bransjeavhengige» (Aas, Pedersen, Breunig, & Hydle, 2015; Froehle & Roth, 2007). Den bekrefter også at IT-bedrifter ikke følger en bestemt, anerkjent, felles NSD innovasjonspraksis i sin helhet for eksempel som restaurantbransjen. På noen delområder følger de bransjespesifikke utviklingspraksiser som fossefall, eller agile metoder, mens på andre delområder brukes felles NSD-innovasjonspraksiser som Stage-Gate eller evolusjonær.
Andre sammenfallende funn med tidligere forskning er at bedriftene ikke har en eksplisitt innovasjonsstrategi, og «oppfinnelser og innovasjoner er kontinuerlige prosesser» (Fagerberg et al., 2005) i utviklingsprosessen. Bedriftene har også liten grad samarbeid med offentlige innovasjonsklynger eller forskningsinstitusjoner.