| dc.description.abstract | Bakgrunn: Innenfor folkehelseområdet anses ikke-smittsomme sykdommer som store globale utfordringer. Store folkehelseutfordringer knyttes til mangel på fysisk aktivitet. Den aktivitetsformen som er vanligst i alle aldersgrupper er gåturer i naturen. Fra myndighetenes side hevdes det at tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er et fornuftig grep for å stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Spørsmålet er om gåturer i naturen i en gruppe også har helsefremmende effekter.
Formål: Formål med studien er å undersøke om fysisk aktivitet ved å gå tur i naturen i en turgruppe kan virke helsefremmende for de som bruker denne aktivitetsformen.
Metode: Denne studien har kvalitativt forskningsdesign. Data er innhentet ved individuelle intervjuer med 6 deltakere i en turgruppe på en Frivilligsentral på Østlandet. Utvalget består av deltakere som har vært med i gruppa i et år og mer.
Resultater: Informantene beskriver forhold som tilsier at deltakelse i turgruppe der man går i naturen har positive innvirkninger på deres helse. Positive virkninger på psykiske og sosiale aspekter av helsen fremheves, i tillegg til de fysiske helsegevinstene som gåturene gir.
Konklusjon: Gåturer i naturen i en turgruppe kan gi god helse. Bevegelse på helsekontinuumet mot god helse, både fysisk, psykisk og sosialt ble beskrevet. Naturen er et sted der man kan trene sine mestringsressurser og få naturopplevelser. Et lavterskeltilbud i lokalsamfunnet kan ha potensiale for utvikling av sosial kapital. Gåturer i nær natur kan være et godt tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen, som også kan gi helsefremmende effekt. At deltakerne påvirker sitt liv i mot god helse handler om empowerment. | nb_NO |
