| dc.description.abstract | Bakgrunn/problemstilling:
Gjennom læreplanen Kunnskapsløftet ble faget heimkunnskap endret til mat og helse. Det helsefremmende perspektivet ble forsterket, og helse ble nå i større grad betraktet som et samfunnsansvar. Læreplanen er kun bygd på kompetansemål og sier lite om undervisningens konkrete innhold og form. Dette åpner for ulike tolkninger og prioriter inger i mat og helse-faget. Med utgangspunkt i et helsefremmende teorigrunnlag besvares følgende problemstilling utfra et faglærerperspektiv: «Hvordan tilrettelegges det for at mat og helse kan være et helsefremmende fag for alle elever?»
Formål:
Hensikten er å beskrive faglærernes erfaringer og synspunkter, og øke forståelsen for forhold som kan bidra til at mat og helse-faget blir tilrettelagt på en slike måte at det kan realiseres som et helsefremmende fag i møte med alle elever.
Metode:
Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og data er innsamlet ved hjelp av seks individuelle intervjuer med faglærere i mat og helse. Utvalget består av tre lærere som underviser i mat og helse ved en barneskole, de tre andre lærerne underviser på ungdomstrinnet.
Funn:
Funn viser at faglærerne ønsker å bygge sin undervisning på elevenes forutsetninger og referanserammer, men flere opplever at dette kan være problematisk fordi de har liten kunnskap om elevene. I tillegg til støtte fra hjemmene, peker faglærerne på tilstrekkelige økonomiske ressurser, ressurser i form av tid og kollegial støtte som viktige faktorer for realiseringen av mat og helse-faget. Selv om faglærerne føler at de har kollegaer å støtte seg på i sitt arbeid, har de færreste nødvendige organisatoriske rammer for at kollegasamarbeid kan struktureres og internaliseres. Flere av faglærerne utarbeider blant annet de lokale læreplanene på egenhånd.
Konklusjon:
Faglærerne opplever tilrettelegging på ledelses-og organisasjonsnivå som en viktig suksessfaktor i sitt arbeid med å tilrettelegge mat og helse som et helsefremmende fag for hele elevgruppen. | |
