Show simple item record

dc.contributor.advisorBrusletto, Birgit
dc.contributor.authorEllefsen, Vidar
dc.date.accessioned2022-01-19T17:41:31Z
dc.date.available2022-01-19T17:41:31Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:6448138:47580823
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2838357
dc.description.abstractHensikten med denne masteroppgaven er å utforske hva som kjennetegner ressurssterke fosterfamilier, og hva de gjør for å lykkes i sitt omsorgsarbeid med barn. Det finnes en del forskning på ressurssterke fosterfamilier, forskning som blant annet har funnet ut at disse familiene er varme, rause og stabile, og inkluderer fosterbarna i hjemmet sitt (Hustad, 2017 s. 100) (Berrick, Shauffer, & Rodriguez, 2011 s. 277). Det er derimot lite forskning som viser til fosterhjemsarbeid med retning mot ressursorienterte teorier, som helsefremmende arbeid og den salutogene helsemodellen (Green, Tones, Cross, & Woodall, 2019) (Antonovsky, 1979, 2012). Seks fosterfamilier ble intervjuet ved bruk av semistrukturert intervjuguide. Utvalget ble plukket ut av forskjellige barneverntjenester som vurderte disse familiene som ressurssterke. Informasjonen ble analysert gjennom Systematic Text Condensation - STC, beskrevet i Malterud (Malterud, 2017 s. 97-116). En kvalitativ studie ble valgt for å få vite mer om menneskelige egenskaper, erfaringer, opplevelser, tanker, forventinger, motiver og holdninger (Malterud, 2017 s. 31). Gjennom å velge denne metoden var målet å kunne ha mulighet til å gå i dybden sammen med fosterforeldrene i intervjuene, for i å innhente rikelig med relevant informasjon. Funnene i denne studien viser hva de utvalgte fosterfamiliene mente var viktige ressurser i sitt fosterhjemsarbeid. Hovedfunnene i studien var at fosterforeldrene har ressurser til å skape sterke bånd og inkludere barna i familien. De mener det var en forutsetning for å lykkes med å utvikle barna til å bli jevnstilte med de andre familiemedlemmer, inkludert familiens egne barn. Fosterfamilien og fosterforeldrene var opptatt av å endre barnets adferd slik at barna kan fungere i familien og på andre arenaer. Fosterforeldrene oppga at det var tidkrevende, men givende å se barna endre seg og fungere godt i hverdagen. Det kom også tydelig frem at fostermødrene var de som stod for planlegging, tilrettelegging og ofte stod for den nære, myke omsorgen i familien. Fosterfedrene fremsto som flinke til å håndtere stressituasjoner, var ofte klare og tydelige i grensesettingssituasjoner og i møter. Parene opplevede å være gode til å støtte hverandre på forskjellig vis i hverdagen. Til slutt trakk fosterforeldrene frem egne ressurser til å samarbeide med hverandre og eksterne samarbeidspartnere som viktig for å lykkes med omsorgsoppdraget. Helsefremmende arbeid og den salutogene helsemodellen er teorier som er knyttet til hverandre ved å ha fokus på mennesker og gruppers ressurser. Teoriene blir behandlet separat i oppgaven, siden de har litt ulikt innhold. Noe som blir sett på i oppgaven, om helsefremmende orientering, er at fundamentale grunnleggende rammer som det står om i Ottawa-charteret - som mat, husly, økonomi og et godt politisk styresett - er grunnleggende momenter for å ivareta fosterfamiliens ressurser til å utvikle barna. Videre kan det tenkes at man kan bruke setting og settingstilnærminger som tilnærming og arbeidsform for å styrke fosterfamilier og barnas ståsted ytterligere i fosterhjemsarbeidet. I den salutogene tilnærmingen til funnene kan det tolkes som at fosterforeldrene i studien hadde en sterk opplevelse av sammenheng (OAS). Fosterforeldrene ga informasjon om hvordan de gjorde hverdagen både begripelig, håndterbar og meningsfull. Det gjorde at de også hadde motstandsressurser som fungerte når de trengte dem, ved blant annet å regulere og sette grenser for barna og seg selv, vise kjærlighet, samarbeide godt innad i familien og utad mot samarbeidspartnere. Ut fra mine funn bør det gjøres videre forskning på fosterhjemsarbeid i et salutogent og/eller helsefremmende lys, for å bidra til å skape bedre fosterhjem. Nøkkelord: Fosterfamilier, fosterhjem, fosterforeldre, helsefremmende arbeid og salutogenese.
dc.description.abstractThe purpose of this master's thesis is to explore what characterizes resourceful foster care families, and what they do to succeed in their care of children. Research on resourceful foster care families has found that they are warm, generous and stable, and include the foster children in their home (Hustad, 2017 p. 100) (Berrick, Shauffer, & Rodriguez, 2011 p. 277). On the other hand, there is a lack of research that refers to foster care related work with a focus on resource-oriented theories, such as health-promoting work and the salutogenic model of health model (Green, Tones, Cross, & Woodall, 2019) (Antonovsky, 1979, 2012). Six foster care families were interviewed using a semi-structured interview guide. The selection was selected from various child welfare services that rated these families as resourceful. The information was analyzed through Systematic Text Condensation - STC, as described in Malterud (Malterud, 2017 p. 97-116). A qualitative study was chosen to learn more about human characteristics, experiences, thoughts, expectations, motives and views (Malterud, 2017 p. 31). By choosing this method, the goal was to have the opportunity to research in depth along with the foster care parents in the interviews, to obtain enough relevant information. The results from this study shows the selected foster care families thoughts of important resources in their foster care work. The main findings of the study were that the foster care parents have the resources to create strong bonds and include the children in their family. They believe it was a prerequisite for the success of developing the children to be equal to the other family members, including the family's own children. The foster care family and the foster care parents wanted to change the child's behaviour so that the children could function in the family and in other arenas. The foster care parents stated that it was time-consuming but rewarding to see the children change and function well in everyday life. It also became clear that the foster care mothers were the ones who were responsible for planning, facilitation and often responsible for the close, soft care in the family. The foster care fathers appeared to be good at handling stressful situations, were often clear and distinct in boundary setting situations and in meetings with children. The couples experienced being good at supporting each other in everyday life. Finally, the foster care parents highlighted their own resources for collaborating with each other and external partners as important for the success of the care assignment. Health-promoting work and the salutogenic model of health are theories that are linked to each other by focusing on people and groups' resources. Since they have slightly different approach, the theories are treated separately in this thesis. What is being looked at in this thesis, on health-promoting orientation, is that fundamental basic frameworks as stated in the Ottawa-charter - such as food, shelter, finances and good political governance - are fundamental factors in safeguarding the foster care family's resources to develop the children. Furthermore, it is conceivable that setting and setting approach can be used as an approach and working method to additional strengthen foster care families and the children's position in foster care work. In the salutogenic approach to the findings, it can be interpreted that the foster parents in the study had a strong experience of Sense of Coherence (SOC). The foster care parents provided information on how they made everyday life both comprehensible, manageable and meaningful. This meant that they also had resistance resources that worked when they needed them, among other things, to regulate and set boundaries for the children and themselves, being caring, cooperating well within the family and externally towards partners. Based on my results, further research on foster care homes should be done in the light of a salutogenesis and/or health-promoting perspective, in order to contribute to creating better foster care homes. Keywords: Foster care families, foster care homes, foster care parents, health promotion work and salutogenesis.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleKjennetegn ved ressurssterke fosterfamilier
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record