| dc.description.abstract | Bakgrunn:
Digitale enheter som pulsklokker/aktivitetsklokker har over tid blitt mer populært blant folk i Norge. De siste årene har man også sett en økning i applikasjoner som anvender data fra disse digitale enhetene. Det at flere benytter seg av både applikasjoner og digitale enheter, åpner opp for spørsmål om blant annet hvordan dette forholdet påvirker oss som mennesker. Denne studien har som fokus å se på hvorfor mosjonister bruker applikasjoner som Strava og Garmin. Det er blitt undersøkt hvorfor enkelte bruker applikasjonene. Beskrivelsene som kommer frem i studien kan skape et bilde av hvorfor menn og kvinner bruker applikasjoner for å logge trening.
Problemstilling:
Hovedspørsmålet i studien retter seg mot mosjonister og hvorfor de velger å bruke applikasjoner som Strava og Garmin til treningslogging, og hva det gir dem.
Metode:
For å forstå hvorfor mosjonister bruker disse appene, har jeg sett for meg at jeg får de beste svarene ved å gjennomføre intervjuer.
Teori:
For å gjennomføre en slik studie, kreves det teoretiske perspektiver som kan understøtte det jeg vil formidle. Pierre Bourdieu sine begreper om felt, kapital og doxa blir sett på som relevante i forhold til makt i samfunnet. Michel Foucaults teorier om begrepet makt og den panoptiske modellen vil belyses. Den prioriterte teoretikeren i studien vil være Deborah Lupton. Hennes fremstillinger av hvordan digitale enheter påvirker den enkelte er absolutt nødvendig for prosjektet. Begreper som helse, selvrefleksjon og selvkunnskap, algoritmer, kropp og applikasjoner kommer tydelig frem hos Lupton. Perspektivene og teoriene som ligger til grunn her, er med på å beskrive hvorfor mennesker tar de valgene de gjør.
Resultater og konklusjon:
Intervjuene av de seks informantene førte til en bredere forståelse av hvorfor Strava og Garmin brukes. Blant annet dukket det opp begreper som helse, prestasjon, skadeforebygging og følelse. Disse begrepene belyses nærmere, og knyttes opp mot teorien i prosjektet. Informantene var opptatt av ulike grunner for hvorfor de loggførte trening. Noen var mer opptatt av helse enn prestasjon, andre var svært opptatt av å prestere. Enkelte ønsket kontroll i treningen og over mengden av trening. Ved å benytte seg av puls-/aktivitetsklokker, samt applikasjoner kunne informantene bli en bedre versjon av seg selv. Med dette menes at treningsloggingen førte til at de ble kjent med seg selv på en annen måte. Gjennom hvordan ulike treningsformer og metoder påvirket kroppen, helsen og det sosiale.
Stikkord: Makt – Helse – Digitale enheter – Applikasjoner – Skadeforebyggende - Kropp – Fysisk aktivitet | |
