Mellom idealisme og realisme: Om fremming av samfunnstilhørighet for unge voksne med samtidige rus- og psykisk helseproblemer
Abstract
Avhandlingen undersøker hvordan unge voksne med samtidige rus- og psykisk
helseproblemer (ROP-problemer) kan oppnå samfunnstilhørighet. Avhandlingens
tilnærming representerer et «nedenfra-perspektiv» på sosial inklusjon - hva er det de
unge voksne selv er opptatt av når deres samfunnstilhørighet søkes fremmet? Det
overordnede målet med avhandlingen har vært å utvikle kunnskap som kan bidra til at
unge voksne med ROP-problemer lettere skal kunne oppleve tilhørighet til samfunnet.
Studien har et kvalitativt design. Vekten har ligget på undersøkelser av sosiale og
kulturelle forhold som kommer til uttrykk i deltagernes erfaringer. Kvalitative intervjuer
med unge voksne med ROP-problemer og fagpersoner i kommunale helse- og sosiale
tjenester er benyttet for å få tilgang på erfaringene.
I avhandlingen inngår tre delstudier. Den første delstudien undersøker hva unge voksne
opplever som utfordrende for å oppnå samfunnstilhørighet. I den andre delstudien er
formålet å beskrive moralske erfaringer og begrunnelser for manglende
samfunnstilhørighet blant unge voksne fra den første delstudien. Til dette formålet ble
intervjuene med noen av de unge voksne analysert på nytt ved hjelp av narrativ tematisk
analyse. I den tredje delstudien undersøker vi fagpersoners erfaringer og forståelser
knyttet til å støtte opp under unge voksne med ROP-problemers deltakelse i samfunnet.
De to første delstudiene beskriver dilemmaer de unge voksne blir stilt overfor i sine
bestrebelser for å bedre sin sosiale posisjon: De må ugyldiggjøre sine tidligere forståelser
og erfaringer av seg selv og samfunnet. Blant de unge voksne er det ulike oppfatninger
knyttet til om dette er rett og rimelig å kreve. Fagpersonene legger i den tredje delstudien
til grunn at de unge voksne må øke sine ferdigheter og sette seg realistiske framtidsmål.
Fagpersonene opplever det samtidig som problematisk å ikke kunne ta utgangspunkt i de
unge voksnes mål og ønsker og å ikke kunne tilby dem de samme framtidsmulighetene
som de unge voksnes jevnaldrende.
Delstudiene reiser et overordnet spørsmål: Hvordan skal man forholde seg til de unge
voksnes virkelighetsforståelse når samfunnstilhørighet skal fremmes - skal virkelighetsforståelsen anerkjennes eller søkes endret? Dette blir diskutert i lys av
citizenship- og funksjonshemmingsperspektiver. For å kunne ta stilling til spørsmålet, og
for å vurdere i hvilken grad de unge voksne har like muligheter til delta i samfunnet,
argumenterer jeg for at det må skapes en større bevissthet om psykososiale
funksjonshemminger blant unge voksne med ROP-problemer selv, i tjenestene, og i
samfunnet for øvrig. Fagpersoner kan ha en viktig rolle i dette arbeidet. De kan legge til
rette for at marginaliserte erfaringer blir lyttet til. De kan være målbærere for egne
erfaringer knyttet til å fremme samfunnstilhørighet for unge voksne i ulike fora. Disse
erfaringene må bidra til utformingen av et «samfunn for alle» - et samfunn der det gis
tilstrekkelig rom for funksjonsvariasjon.
Has parts
Semb, R., Tjora, A., & Borg, M. (2019). Communal invalidation of young adults with cooccurring substance abuse and mental health issues. Disability & Society, 34(6), 926- 944. https://doi.org/10.1080/09687599.2019.1584089Semb, R., Sælør, K. T. & Borg, M. (2021). Resist or adapt? A narrative analysis of endeavors for belonging among young adults with co-occurring substance abuse and mental health problems. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health. https://doi.org/10.1007/s40737-021-00221-z
Semb, R., Bekken, W. & Borg, M. (2020). Narrow normality or inadequate services? Supporting citizenship for young adults in challenging situations. Journal of Recovery in Mental Health, 4(1), 20-34.